Slayer @ Sentrum Scene, Oslo

Fredag 4. desember 2015

Hva forventer man før man drar på en Slayer konsert? Man forventer en konsert med 4-5 låter fra den nye skiva, ei slegge i panna og alle godlåtene om blod, gørr, seriemordere og generell faenskap. Hva får man? 4-5 låter fra den nye skiva «Repentless», ei slegge i panna i nesten 2 timer og alle godlåtene om blod, gørr, seriemordere og generell faenskap. Ingen store overraskelser med andre ord. For et fullsatt Sentrum Scene er ikke ute etter overraskelser, de er ute fredag kveld for å se det som for alltid vil være det beste og mest kompromissløse metalbandet i verdenshistorien.

Fra introtapen som er «Delusions of Saviour» over i «Repentless» og «Postmortem», så viser Slayer at de ikke bare vet hvor skapet skal stå, det var de som konstruerte skapet, bygget det, satte det på plass og viste alle andre hvordan det skulle brukes for all fremtid. Miksen av publikum er et bevis på at Slayer nå har holdt på i 35 år, det er 18-åringer som går bananas, til 50-åringer som går bananas så langt kroppen holder i en moshpit man ikke ser så ofte på Sentrum Scene. Slayer er heller ikke unge lengre, men de viser fremdeles en glede og intensitet som band halvparten av deres alder kunne lært mye av. Selve julenissen Tom Araya viser at han er sjefen bare ved å stå på scenen alene, smilende, og publikum går av hengslene. Tilskuddene Holt og Bostaph er nå naturlige deler av maskineriet. Holt jobber på venstresiden utrettelig, og har tilført mye energi til Slayer. Kerry King er som alltid stødig, den solide høyresiden, høvdingen av thrash metal.

Siste del av konserten er en ren hitparade med udødelige klassikere som «Seasons In the Abyss», «Hell Awaits», «Dead Skin Mask», «World Painted Blood», «South Of Heaven», «Raining Blood» og som alltid avsluttes det med «Angel Of Death». Låten som definerer en hel sjanger musikk. Slayer leverer alltid varene. Den dagen de ikke gjør det, så vil Slayer si takk for seg, fansen vil bukke dypt, og et kapittel av verdens musikkhistorie vil være over. Inntil den tid er det bare å kose seg med selveste godguttene i Slayer, vi tar imot slegga mot panna med et smil hver eneste gang.

5,5/6 | Ørjan Wremer

Foto: Annette Larsen

• 
•