Etter å ha markert seg kraftig på den nye og moderne måten – altså igjennom utelukkende singelslipp og gå viralt på internett med sine True Crime-låter om spesielt seriemordere, men også tragiske hendelser som Columbine-skytingen, var det på tide for den spesielle duoen SKYND (som figurerer som en trio live) å legge ut på sin aller første turné som headlinere. Vi lot oss ikke be to ganger da vi fikk innpass backstage for en hyggelig blikjent-prat med duoen. Vel, nesten i hvertfall – Father bidro kun med hvisking i øret til frontfigur SKYND selv, begge iført fullt scenekostyme, og satt ellers og nikket eller ristet på hodet underveis.
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker
– Gratulerer med deres første headliner-turné! Er det deres første gang i Oslo og?
– Nei, vi har vært her en gang tidligere da vi åpnet for Babymetal. Dette var før coronaen, så jeg tror det var tidlig i 2020. Det var faktisk på Rockefeller rett ved siden av.
– Ah, så velkommen tilbake! Vi kan vel starte med begynnelsen, når og hvordan møttes dere og startet SKYND?
– Tusen takk for det! Når det startet kommer litt an på hvordan du ser det, men musikken startet i 2018 da vi ga ut vår første singel. Konseptet derimot startet lenge før da jeg var tre-fire år gammel og jeg møtte min fantasivenn da han viste seg for første gang. Han introduserte seg som SKYND og viste meg at det finnes virkelig ondskap i verden, og at det kan være et virkelig mørkt sted. Han hvisket om forferdelige ting i øret mitt, noe jeg etter hvert startet med å skrive ned. Jeg var bare et barn, så det var vanskelig for meg å prosessere det – men etter hvert som jeg vokste opp og ble eldre fulgte han stadig etter meg og ba meg om å få disse forferdelige historiene ut til verden. Det var hvordan det hele startet, og da jeg senere møtte Father i Australia i totusenog…(her lener Father seg og hvisker tallet uten at hverken skribent eller opptaker får det med seg – journ.anm.). Vi følte veldig tidlig en umiddelbar forbindelse, og allerede dagen etter vi møtte hverandre gikk vi inn i studio for å lage musikk, og det var virkelig en “match made in heaven”.
– Allerede neste dag…?
– Det stemmer. Jeg la merke til han på et slags “bush party”, som jeg tror det kalles og følte denne forbindelsen med ham som førte til at jeg tok kontakt. Han satt bare på en sten og vugget frem og tilbake, noe jeg syntes var rart men interessant, så satt jeg meg bare ned ved siden av ham og vi begynte å prate sammen. Da fant vi ut at vi hadde denne felles interessen for nettopp True Crime og musikk, og jeg fortalte at jeg hadde lyst til å kombinere disse to – så dagen etter dro vi til studio, og det var sånn det hele startet.
– Og med tanke på nettopp True Crime dukker det til stadig opp nye ting å skrive om i denne verden?
– Det kommer aldri til å slutte dessverre, det er så mye som både har skjedd tidligere og som skjer den dag i dag så vi kommer alltid til å ha nye emner å skrive om. Trist, men sant.
– Dere har også en spesiell twist der dere lager musikkvideo til hver eneste låt dere utgir, er det også noe dere kommer til å fortsette med?
– Jeg føler at ved å utelukkende lage musikk så gir vi ikke de kriminelle handlingene den respekten de fortjener – jeg ser på oss også som et veldig visuelt prosjekt, så jeg vil kombinere både det visuelle med det audiotive. Ser man videoene til sangene synes jeg man lettere forstår hvor jeg vil med tekstene. Mens tekstene holder seg veldig til fakta kan vi bruke litt mer frihet når det kommer til selve kunsten i videoene, og det er når vi kombinerer det jeg føler at vi virkelig får frem det jeg ønsker, og de forferdelige handlingene får den respekten jeg føler de må ha. Jeg har ikke lyst til å bare hive ut en masse singler, for hver eneste sak krever enormt med jobb og research, i tillegg til å være individuelt forskjellige fra hverandre når vi lager musikken.
– Du gjør vel en hel del research tipper jeg?
– Åja! Jeg gjør veldig mye research. Jeg leser mye bøker, ser masse filmer og hører på en drøss med podcasts. Jeg føler at dette er noe jeg må gjøre, for hvis man ikke setter seg skikkelig inn i sakene vet man ikke hva man synger om. Jeg gjør ikke dette kun for å sjokkere folk, jeg kjører virkelig hodet mitt rundt disse sakene og diskuterer de ofte med profesjonelle – bare for å forstå hvordan den menneskelige psyken fungerer. Dette er virkelig viktig for meg, for hvis jeg ikke forstår akkurat dette er det upassende for meg å synge om det.
– Allikevel har jeg fått med meg at dere har skapt kontroverser rundt dette med tematikk – og det synes jeg er merkelig ettersom det ikke er noe problem med hverken bøker eller filmer, men så fort man synger om det samme er det mer problematisk?
– Jeg vet! Men min teori er at folk ikke er så vant med det temaet i popmusikk, men det er rart ja. Vi diskuterte faktisk Andy Warhol sitt bilde av disse åtte damene førde alle ble drept av en seriemorder, så True Crime har vært i kunsten til alle tider. Men folk går fullstendig av skaftet når man begynner å synge om det. Hvorfor? Som du sier – dere leser bøker, ser filmer og hører på podcasts om det samme, og de er ikke engang informerte! Dét, i tillegg til hvordan vi ser ut gjør at folk tror at det bare handler om sjokkeffekt, men det gjør det da altså overhodet ikke. Det ligger masse jobb bak, og det er derfor jeg skriver om det – det trigger kreativiteten min. Musikken er bare ventilen jeg får det ut med.
– For ikke lenge siden ga dere ut deres hittil siste singel, “Armin Meiwes” – har dere fått med dere noen tilbakemeldinger på den enda?
– Vi ga jo ut “Chris Watts” rett i forkant, som var en vesentlig saktere sang enn vi har pleid å gjøre og var noe helt nytt for folk, så når vi da kom med “Armin Meiwes” var det mer som å gå tilbake til samme gate som “Tyler Hadley”, så folk ble ganske så fornøyde ja. Man kan vel kalle den for en slags “old school”-versjon av SKYND, og føltes veldig riktig å gjøre på den måten. “Chris Watts” derimot ville ikke ha føltes riktig som en slags metall-låt da det ville blitt for hardt, men det fungerte meget bra på “Armin Meiwes”. Jeg hører fort hvordan en låt bør være i hodet mitt når vi begynner diskutere saker. Så ja, reaksjonene har vært veldig bra, noe jeg selvfølgelig er glad og takknemlig for. (Her lener Father seg mot SKYND igjen for å hviske noe uhørbart, og jeg kan bare anta at det gjelder tilleggsinfo, journ. anm.) Og ettersom han er en kannibal så reagerer folk på forskjellige måter kan du si, de synes temaet er grusomt da de søker det opp, men fortsetter allikevel å danse til den. Og det får folk til å tenke tror jeg, og det er viktig for oss.
– Pleier dere stort sett å lage passende musikk til diverse saker, eller kan det variere?
– Det kommer an på. Enkelte sanger starter med en sak eller idé, mens andre kan starte ved at vi hører om noe tilfeldig. Det kan hende Father jobber alene i studio og produserer noe som gjør at jeg begynner å tenke på den eller den saken. Så det varierer, vi har ikke én mal eller plan vi jobber etter – men følger bare strømmen som oppstår hvis det gir mening.
– Kan vi forvente flere nye låter i den nærmeste fremtid?
– Det kommer ut en veldig snart, men jeg kommer ikke til å fortelle deg hvilken, haha!
– Ah, fillern! Er det sjans til å få høre den i kveld da?
– Kanskje! (Senere viste det seg at denne låten var saken om “John Wayne Gacy” og vi fikk såvisst høre den samme kveld. Journ.anm. Konserten er forøvrig anmeldt her.)
– Dette er kanskje dumt å spørre om med tanke på hva du har fortalt, men ser du for deg at dere noengang kommer til å gi ut et helt album?
– Du vet, greia med nettopp skiver er som jeg sa å kaste ut en drøss med låter som da ikke gir sakene den oppmerksomheten de bør og skal ha. Det å gi ut et helt album med det vi skriver om gir ikke mening for meg, fordi jeg vil at hver enkelt låt skal få sitt fokus og det synes jeg ikke det gjør med et album. Da er det gjerne noen singler også blir resten av albumet i større eller mindre grad ignorert, og det synes jeg ikke de sakene fortjener. Det er et såpass mørkt tema vi synger om, og vi beveger oss på en ekstremt tynn linje, så å bare kaste ut sanger på den måten er ikke noe for oss. Men at det kan komme en samler med det vi har utgitt, det kan være mulig en gang i fremtiden.
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2022
