Skada Skiver
Punkbasert musikk går ekstremt bra i landet om dagen, og gledelig er det å se at rutinerte travere fortsatt holder koken og synes blant alle kaskadene av nyere band. Så også for Oslo-bandet SKADA som siden 2005 har holdt det gående med sin Jokke-inspirerte pønk. Dog tok det bandet hele 11 år før debuten så dagens lys, men heldigvis ikke like lang tid før oppfølgeren etterfulgte.
«Mandag Tråkker På Meg» vekker umiddelbare minner til harde oppvåkninger etter alt for gøyale helger. Selv om jeg langt ifra er sikker på at det er det den faktisk handler om blir det det jeg assosierer den med ihvertfall. Musikalsk låter det herlig skittent og rått, og kledelig nok fortsetter de i hylla som Jokke etterlot seg. «Si Ja Til Kake» fortsetter festen i god stil og herlig driv før det blir hodekjør i den mørke «Kommer Krypende». En av de sterkeste sporene på «For Mye Forlangt» og en sikker vinner på kommende konserter tipper jeg.
Tittelsporet øker tempoet en smule og kler bandet godt og ikke minst bidrar til variasjon på bandets andre fullengder, noe som også gjelder for etterfølgeren «Dyret Mitt». Her får tekstforfatter ha meg unnskyldt, men jeg klarer ikke å unngå å tenke at han synger om sin egen penis her. En sterk trio rundes av med shufflelåta «Gi Faan» som setter igang både hender og føtter på en forbilledlig måte.
Hvilket leder oss til skivas første nedtur, den lett anmassende og vilt passende titulerte «Nei». Noe jeg er helt enig i. Men under skivas nest korteste spor «Hvor» blir forgjengeren fort glemt og ting er på stell igjen.
Skjønner ikke helt poenget med «Til Uka», en ny skipper – men denne gang bare litt over minuttet lang så den kan få slippe kniven.
«Gutta Som Slutta» runder av skiva på forbilledlig vis og er samtidig låta som skiller seg klart mest ut på fullengderen. Spesielt hvordan refrenget går fra dur til moll er sånt musikknørder som meg setter pris på.
Gutta kan trygt klappe seg på skuldra over et vel utført arbeide på «For Mye Forlangt», som tross et par nedturer står igjen som et bra norsk pønkalbum. Personlig hadde jeg nok sett at de kanskje tona ned Jokke-influensene en smule for å skape en enda sterkere egenart, men det kan like gjerne bare være meg. Kledelig lydbilde på kule låter med stort sett interessante tekster på norsk er alltid velkomment, så vil tiden vise om det står sterkt nok til å stikke hodet frem blant det stadig økende og latterlig bra norske pønkmiljøet.
4/6 | Sven O Skulbørstad
Utgivelsesdato: 13.09.2019