Fredag 17. januar 2025
Det står respekt av at en norsk artist som har spilt forholdsvis mye i hovedstaden, både som soloartist og med Madrugada, likevel klarer å trekke 2 x 1700 mennesker på en januarhelg. Men et smekkfullt Sentrum Scene tok vel imot den alltid velantrukne Høyem og hans band, som startet med «January 3rd» og «Lioness».
La oss først som sist dele ut klapp på skulderen til kveldens lydmann som sørget for at alle instrumenter og stemmer hørtes glassklart, i hvert fall fra vårt ståsted, og også applaudere Høyems bunnsolide band som har hatt samme besetning i en lang årrekke nå, hvor spesielt gitarist Cato Salsa og altmuligmann Christer Knudsen må trekkes frem.
Vi fikk ganske tidlig en duett etter besøk av Hilde Marie Kjersem (som forøvrig har lagd skive sammen med nevnte Christer Knudsen under navnet Munroe & Knudsen) som skapte litt magi da hun sang «My Thieving Heart» fra «Lioness»-skiva, før Høyem på egen hånd brukte sin rungende baryton på en av sine personlige Madrugada-favoritter, den akustiske «Honey Bee» fra den selvtitulerte 2008-skiva.
Flere høydepunkter sto i kø med majestetiske «Prisoner of the Road» og hitsingelen «Into the Sea» fra «Exiles» (2006), og vi fikk en aldeles strålende versjon av Madrugadas «The Kids Are On High Street», hvor Salsa og Knudsen fikk utfolde seg. Det ble først musestille i salen OG deretter tilløp til allsang da Høyem introduserte «Majesty», som i mine ører fortsatt er noe av det aller beste denne mannen noen sinne har spilt inn.
Som ekstranumre fikk vi omsider en smak på den kommende skiva i form av den nyeste singelen «Love Vs. The World», som forøvrig ble fremført flere ganger i løpet av fjorårets turné, og ikke minst «Moon Landing», som jeg alltid har tenkt på som en av de beste låtene R.E.M. aldri skrev. Høyem & co rundet av aftenen med «Don’t Pass Me By» før 1700 godt fornøyde publikummere strømmet ut i Oslonatten etter en meget hyggelig opplevelse. 5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Geir Kihle Hanssen