Warner Music
Akkurat dette med popmusikk har jeg overhodet ikke syntes var rart. Etter å ha intervjuet ham en del opp gjennom årene vet jeg at han liker bra popmusikk, så at han har hatt lyst til å gjøre mer popete musikk selv er bare naturlig. Han har også gjort det litt før, og stemmen hans passer perfekt til det (også).
Og for de som er redde for at vi skal ha fått et album ala Coldplay kan jeg berolige med at dette er umiskjennelig Høyem. Selv i det mest glad-popete øyeblikket, den aldeles nydelige «Dancing Headlights». Den er litt i landskapet a-ha lå i på «Minor Earth Major Sky» og i den perioden. Denne vil bli et stort øyeblikk på konsertene framover.
Det fortsetter i det hjørnet på «Love vs the World», som har noe New Order og Joy Division over seg (bare med mye bedre sang). Jo mer jeg har hørt på dette albumet den siste uka, jo mer har jeg begynt å like sistnevnte låt. Den vokser, og da jeg vandret over brua over fra Tromsø til Tromsdalen med den på ørene følte jeg virkelig at jeg hadde «my head in the clouds», som han synger i teksten.
Platen er spilt inn helt live i studio (sikkert med noe pålegg her og der). Det virker som at regien har vært strammere enn før. Der han tidligere kunne brukte tre minutter på å si noe, bruker han nå ett til to. Albumet er også bare litt over en halvtime langt, og det passer musikken perfekt! Platen har også et veldig unisont lydbilde, du hører at alle hører hjemme på samme prosjekt. På det forrige albumet var det litt mer sprikende, selv om det også fungerte.
For de av bladets lesere som er redd for at Sivert har helt glemt av rocken, så får dere nok elementer av den type rock han er kjent for her. Ikke minst i låtene «Hurdle» og «Living it Strange».
Og de som liker dystre-Sivert får også det i fullt monn i de aldeles nydelige balladene «The Great Upsetter» og «Hollow».
Siste låt «Some Miserable Morning» er spilt inn live i Dresden, og den gjør at jeg er overbevist om at store deler av denne skiva vil være ryggraden i Høyems live-repertoar framover. Det vil fungere perfekt på en scene.
Jeg har vært stor fan av Høyem og Madrugada lenge, og det er artig å høre utviklingen som dette albumet representerer, uten at han mister det som er Sivert Høyem. Han må også tydeligvis være inne i en svært kreativ periode. Det er knapt et år siden forrige fullengder. Riktignok sa han i et intervju da at han allerede hadde neste album klart, så for alt jeg vet kommer det et nytt et i februar neste år. Det lever jeg fint med om det holder denne kvaliteten. (Intervju med Sivert i neste nummer av Norway Rock Magazine! Abonner for ett år for en skarve hundrings her! Det har du råd til!)
5/6 | Hogne Bø Pettersen
Utgivelsesdato 07. februar 2025