Sepultura står støtt som et av de aller største navnene i den litt hardere rockehistorien. På 90-tallet var de metalverdenens flaggskip, men så raknet det på spektakulært vis og framtiden til legendene så blek ut. Bråk innad i bandet gjorde at ting fort kunne ha endt med et oppløst Sepultura, men i stedet står de i dag fram som et gjenfødt og ungdommelig band. De er nå klare med sitt fantastiske femtende studioalbum og vi fikk gleden av en prat med gitarist Andreas Kisser om albumet som har fått tittelen «Quadra».
Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Marcos Hermes
– Gratulerer med nytt album! Er du gira på endelig å få slippe «Quadra» (anmeldt her!) løs på verden?
– Jeg er veldig gira og vi har fått mye gode tilbakemeldinger på plata. Vi gleder oss til at hele verden skal få høre det nye fra Sepultura og ikke minst begynne å turnere igjen med det nye materialet.
– Det er en kraftpakke av et album, som holder koken oppe fra start til slutt og som jeg vet at fansen vil elske. Dette er jo nå det tredje albumet med den nye besetningen, der trommis Eloy Casagrande er det ferskeste medlemmet – selv om han har vært med helt siden 2011. Dere virker til å bli sterkere og sterkere for hvert album dere gir ut, samtidig som konsertene deres er tighte som alltid. Følere dere det samme innad i bandet?
– Å ja, uten tvil! Vi vokser og utvikler oss som band hele tiden og selvfølgelig det å ha Eloy Casagrande som trommis gir oss en helt ny dimensjon. Han er en fantastisk musiker og sannsynligvis den beste trommisen i verden akkurat nå. Jeg og han har et spesielt bånd allerede og har en god kjemi sammen der vi hele tiden utfordrer og pusher hverandre for å bli bedre hver eneste dag. Det har i stor grad bidratt til det «nye» Sepultura som vi ser i dag, der vi også inkorporere elementer fra progressiv musikk. Jeg har alltid elsket band som Yes, Pink Floyd og King Crimson. Den siden av meg kommer mer og mer inn i musikken til Sepultura nå som jeg har blitt mer voksen som musiker. Paulo har vokst, Derrick har vokst og ikke minst Eloy har vokst som musiker siden han startet i bandet. Nå har vi hatt denne besetningen i snart ti år og det gjør at man kan utvikle seg sammen som band og vokse som en enhet. I tillegg til oss fire i bandet så har vi gjort en del viktige endringer rundt oss også. Vi har byttet management og en del av byråkratiet er borte, så vi er bedre organisert enn vi noen gang har vært. Så må jeg også få nevne at vi er veldig fornøyde med å være på Nuclear Blast som har vært fantastiske mot oss.
– En følelse jeg får nå jeg hører på «Quadra» er at skiva er mer rett fram og back to basics i forhold til «Machine Messiah». Er jeg helt på viddene her eller?
– Innspillingen og følelsen vi hadde når vi var i studio denne gangen var mye mer organisk enn sist når vi spilte inn «Machine Messiah». Både vi og produsenten vår Jens Bogren har utviklet oss siden sist og vi har blitt bedre kjent med hverandre. Det var en kjempeflott opplevelse å jobbe med Jens Bogren på «Machine Messiah», men han var kanskje litt anspent og stresset. Han gjorde kanskje noen ekstra unødvendige opptak fordi han ikke helt stolte på følelsen vi hadde i studio, mens denne gangen var alt mye mer avslappet og naturlig. Trommene er mer naturlig i forhold til på «Machine Messiah» og som et resultat av det er også bassen og gitaren mer naturlig i forhold til det vi prøver å gjøre. Innspillingen av «Quadra» hadde en mye mer Live-følelse rundt seg enn «Machine Messiah». Så tilbake til spørsmålet ditt, så er du nok inne på noe ja. Det var sånn vi gjorde det med Andy Wallace på «Chaos A.D.» og enda mer likt sånn som vi jobbet med Ross Robinson under innspillingen av «Roots».
– Du nevner Jens Bogren, som jo produserte «Machine Messiah». Hvor viktig var det for dere å ha han med videre som produsent på «Quadra»?
– Det var veldig viktig for oss å ha Jens med videre. Det første du må gjøre når du skal lage et album er å finne ut hvem du skal ha med deg i studio, fordi produsenten er det femte medlemmet av bandet. Han skal få det beste ut av deg og han skal hjelpe med å finne den rette sounden til albumet. Derfor er det så viktig å ha de rette folkene bak spakene. Vi hadde en flott kjemi med Jens under innspillingen av «Machine Messiah», så det var naturlig for oss å ha han med videre på neste album. Han er en smart fyr, veldig musikalsk, flink med harmonier og han gjorde en fantastisk jobb med Derrick Green for å få det beste ut av vokalen. Vi tok fire sanger fra «Machine Messiah» og brukte de som inspirasjon til å utvikle fire sider på «Quadra» – som en dobbel vinylplate. Side A er ren thrash, side B er mer groovy og rytmebasert, side C er instrumental og side D er den litt roligere siden – som tittelsporet fra «Machine Messiah». Det var der alt dette med geometriske ideer kom inn i bildet for oss. Så derfor visste vi allerede under innspillingen av «Machine Messiah» at vi ville ha Jens med videre for å fortsette utviklingen fra den første platen vår sammen.
– «Quadra» er Sepulturas femtende studioalbum og det har aldri vært mer enn tre år mellom to skiver. Det er en helt utrolig rekke album – en som jeg ikke tror noen innenfor metal har klart før dere. Hva er hemmeligheten bak suksessen og ikke minst sulten til Sepultura som har gjort at dere bare fortsetter der andre faller fra?
– Det er dette jeg elsker å gjøre og det er livet mitt. Det er så enkelt som det, haha. Jeg føler meg privilegert som musiker som får lov til å fortsette å gjøre det jeg elsker. Jeg reiser jorden rundt, spiller musikk og blir kjent med nye folk hele tiden. Det inspirerer meg og gir meg ny energi og det blir som en sirkel som bare går rundt og rundt. Jeg jobber med musikk og skriver ny musikk hele tiden – som ikke nødvendigvis er for Sepultura, men for mine andre prosjekt også. Jeg har et helt nytt soloalbum liggende klar i demoform som jeg enda ikke vet når jeg skal gjøre ferdig å gi ut. Se på Rolling Stones, Black Sabbath og ikke minst Ozzy som nå gir ut ny musikk og er i syttiårene. Det er helt fantastisk.
– Når du har spilt så lenge som du har gjort med Sepultura nå. Hjelper det da å få inn litt nytt blod, som dere har gjort med Eloy Casagrande?
– Definitivt, ja. Energien er den viktigste egenskapen et nytt medlem kan ta med seg inn i et band, den energien og sulten som kanskje andre ikke har lengre. Det har vært en del av historien til dette bandet siden starten. Hvert nytt medlem har vært med på å endre bandet og det begynte vel med meg selv da jeg kom inn i bandet i 1987. Jeg kom inn med mine ideer og ting som jeg ønsket at vi skulle gjøre og sånn har det vært siden. Spesielt tekstmessig forandret ting seg veldig mye da jeg kom inn i bandet fordi jeg har alltid likt å skrive tekster. Da Derrick kom inn i bandet endret det Sepultura. Det er fordi alle kommer inn i bandet med en frihet til å utfolde seg selv og ikke bare kopiere det som andre har gjort, hvis du skjønner. Vi vet hvor vi kommer fra, men vi respekterer det vi har i dag i Sepultura og det er viktig for å holde bandet levende. «Quadra» er nå det tredje albumet med denne besetningen av Sepultura og det er vårt beste arbeid sammen så langt. Eloy Casagrande har vært viktig av den grunn at han gjør at jeg kan skrive musikk som andre trommiser før han ikke har kunne klart å spille. Han gjør oss uten tvil til et bedre band sånn som vi gjør han bedre også – bare legg merke til utviklingen han har hatt siden han startet i 2011.
– Dere virker definitivt til å være på en veldig bra plass som band, det må jeg bare få si. På scenen ser dere ut til å nyte hvert eneste sekund og som du sier så blir albumene bare bedre og bedre.
– Jeg lever for scenen. Alle musikere lever for scenen. Innspillingen av en plate er bare registreringen av en bevegelse framover og ikke nødvendigvis en sannhet. Sanger utvikler seg og det er fra scenen du kan se og høre sangene utvikle seg. Alt vi gjør som band er en konsekvens av det vi gjør på scenen. Før i tiden kunne band gi ut plater å sitte hjemme å tjene penger på royalties, mens i dag er alle ute og spiller. Det er så kult at folk som Paul McCartney fortsatt reiser rundt og spiller musikken sin live sånn at folk kan få oppleve musikken sånn som det er ment at denskal oppleves. Sammen. Den utvekslingen av energi som skjer mellom en artist og publikum live, det er det som er sannheten.
– Hvordan jobber Sepultura med ny musikk i dag? Dere bor ikke alle i samme by, så hvordan jobber dere praktisk med ny musikk?
– Vi jobber via demoer og deler filer via internett. Jeg og Eloy bor i samme by, så vi kan møtes å jobbe sammen. I begynnelsen av låtskrivingen skjer det meste via fildeling og demoer som vi sender mellom oss. Så når vi har noen klare ideer møtes vi i et øvingslokale og begynner å utvikle ideene til sanger. Derrick bor i Los Angeles nå så for hans del er det bare sånn vi kan jobbe sammen. Så når vi er klare til å møtes for å øve sammen så kommer han ned til Brasil. Gode demoer er veldig viktig for meg og jeg liker å gå i studio med 80-90 prosent definerte ideer om hva vi ønsker å gjøre.
– «Quadra» er et nytt konseptalbum fra Sepultura som dere har gjort noen ganger nå. Denne gangen dreier det hele seg om tall og mer spesifikt tallet fire og noe som heter «Quadrivium». Her må du nesten forklare litt hvis du kan?
– Det hele begynte med tallet fire og algoritmer som du er inne på. Tallet fire er over alt rundt oss, som f. eks fire årstider. I følge «Quadrivium» betyr tallet fire øyeblikket der alt skjer. Det er et konsept om nåtiden, der det ikke er noen fortid eller framtid men alt er NÅ. Det var starten på konseptet rundt «Quadra». Ordet «Quadra» er portugisisk og betyr sportsarena. En sportsarena er et begrenset område der du har et sett med regler som alle må følge. Norge er en quadra, Brasil er en quadra og Saudi Arabia er en quadra. Alle med sine egne lover og regler for hvordan livet skal være. Hvordan vi ser på samfunnet, religion, politikk, penger, grenser osv. er konsept og illusjoner som vi mennesker har skapt innenfor disse quadraene. På et kart er det grenser som er tegnet opp mellom land, men de fins ikke på ekte ute i naturen. Du har et visst syn på verden fordi du vokste opp i Norge. Du har et visst syn på familie, kvinner, sport, penger osv. og det er ikke din feil, fordi du ble født i Norge og jeg ble født i Brasil og det er sånn vi ser verden. Disse tingene som vi blir lært fra vi er små er med på å skape rasisme og fiendtlighet mot andre mennesker og andre kulturer, som igjen fører til krig og elendighet. Alt dette på grunn av konsepter som egentlig ikke er ekte. I kjernen av alt dette finner vi penger. Uansett om du er kristen, muslim, buddhist, kommunist eller hva det skal være, så er penger involvert i alt og penger er over alt og det er derfor vi har mynten som cover på albumet. Vi dreper for penger og vi dør for penger. Hovedpoenget vårt med «Quadra» er at vi spør lytteren hvorfor du tror på de tingene du tror på? Enda viktigere er kanskje spørsmålet om hvorfor du forsvarer de tingene du tror på? Så kan du si at du lærte det på skolen, men hvorfor stoler du på skolen din? Still spørsmål ved alt rundt deg og ikke bare tro alt som blir fortalt deg.
– Gjør det at dere har et konsept å jobbe ut fra enklere å skrive sanger til et album eller gjør det at det blir vanskeligere?
– Det er den eneste måten. Hvis du ser på all kunst – ta for eksempel Pablo Picasso, så hadde han konsept han jobbet ut fra som for eksempel kvinner. Hva sitter du igjen med hvis du tar konseptet kjærlighet ut fra The Beatles? Ingenting, fordi du ville ikke hatt noe The Beatles. Det er et konsept akkurat som kvinner var det for Picasso. Hvis du ikke har et konsept og ingenting å si, så ikke si noe, fordi kunst handler om å si noe.
– Den eneste delen av «Quadra» som slipper foten av pedalen er det akustiske tittelsporet som glir over i låten «Agony of Defeat». Kan du fortelle litt rundt de to sporene, som skiller seg ut fra de andre med at de er tydelig roligere?
– Albumet er som jeg nevnte tidligere delt inn i fire sider og de sporene du nevner er på den delen som er litt mer melodiøs og rolig i forhold til de andre låtene og i høyeste grad inspirert av låten «Machine Messiah» fra forrige album. Den akustiske låten «Quadra» som du nevner er også delt inn i fire ved at der er fire akustiske gitarer som spiller oppå hverandre, så alt henger sammen.
– Jeg vil trekke fram låten «The Pentagram» som er et lite høydepunkt på skiva for min del. Det er en instrumental låt, men gitarspillet ditt på den er rett og slett brilliant. Kan du ta oss gjennom den låten?
– Tusen takk og jeg setter pris på at du har lagt merke til akkurat den låten. I metalverdenen setter alle pris på en god instrumentallåt – mye på grunn av band som Iron Maiden og Rush som alltid har hatt fantastiske instrumentallåter. Vi i Sepultura har opp gjennom årene også gjort instrumentale låter, der den seneste var «Iceberg Dances» på «Machine Messiah». «The Pentagram», som du nevner ble skrevet spesifikt for å være vårt instrumentale alibi på «Quadra». Pentagrammet er jo som alle vet et kjent ikon fra metalverdenen som et geometrisk symbol på det onde og igjen er vi tilbake til det geometriske som går igjen på skiva.
– Når «Quadra» nå har blitt sluppet løs på verdenen så vil dere vel turnere platen for fulle mugger sånn som dere gjorde med «Machine Messiah»?
– Ja, det vil vi. Vi starter i Statene nå i mars, så sommerfestivalene før vi gjør en headlinerturné i Europa til høsten. Så i 2021 vil vi reise til de plassene vi ikke fikk tid til i 2020, fordi det vil ikke være mulig for oss å få gjort alt i løpet av året. Jeg tror vi var i Europa tre eller fire ganger etter utgivelsen av «Machine Messiah» og jeg tror ikke det blir noe mindre etter «Quadra».
– Helt til slutt så må jeg få snike inn et spørsmål som den fansen jeg er av deg og Sepultura, hvis det er greit. Er det sant at du prøvespilte for jobben som midlertidig gitarist i Metallica mens James Hetfield var brannskadet etter konserten i Montreal i 1992?
– Ja, det stemmer det. Jeg spilte med Metallica i to strake dager faktisk, men de endte opp med å gi jobben til James Marshall fra Metal Church. De kjente han fra før og han hadde spilt med dem under «Master of Puppets»-turneen da James Hetfield brakk armen sin i en skateboardulykke. Jeg er så glad og takknemlig for at de ga meg muligheten til å spille med dem og i det hele tatt få prøvespille for Metallica. Det var en dritkul opplevelse for meg og et av de beste minnene jeg har. Jeg fikk ikke jobben, men jeg fikk så mye mer enn det fordi vi ble faktisk veldig gode venner og det er jeg veldig glad for.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2020