Season of Mist
Saor fra Skottland lager en type atmosfærisk black metal som er sterk inspirert av det keltiske. Sekkepipe og fløyter er flittig i bruk, låtene er lange og forteller rike musikalske historier. De keltiske instrumentene veves sømløst og troverdig inn i black metalen og skaper en atmosfære som jeg sist opplevde på Windir sine plater. Jeg så Saor på Inferno i 2024 og det var et av høydepunktene det året. Bandnavnet betyr «fri» på skotsk gælisk og er et godt symbol på tematikken i låtene, som omhandler den skotske naturen, historien og nasjonale arven. Sett bort fra forrige album fra 2022, «Origins», som hadde kortere låter, skriver Saor lange låter med god plass til historiefortelling og rike, dynamiske lydlandskaper. Vokalen varierer mellom den karakteristisk black metal growling, og fyldige, rene vokalharmonier.
Det nye albumet følger den klassiske oppskriften og de fem låtene på «Amidst the Ruins» er på mellom 8 og 14 minutter, men jeg føler likevel at de har klart å beholde tilgjengeligheten de kortere låtene på forrige platen hadde. Første låt er tittelsporet på albumet og det blåser av gårde umiddelbart med blasting i deilig heftig tempo og langdryge gitarmelodier akkompagnert av fyldig stryk. Utover i låten får vi sekkepiper og fløyter som ligger på toppen. Noen av partiene i denne låten er litt Insomnium-aktige.
Neste låt er «Echoes of the Ancient Land”. Her får vi lange strekk med tostemt, ren vokal, blasting og heftige dobbel basstromme-partier og breaks med strykere og fløyter. Rundt 6:30 skjer det noe insteressant, da får vi en modulasjon via et rolig parti, som jeg opplever bryter opp låten på en veldig fin måte, og stemning og atmosfære er i fokus hele veien.
«Glen of Sorrow» er nok min favoritt fra albumet og partiet fra ca. 6 minutter er spesielt flott med den kvinnelige vokalen etterfulgt at det som kanskje er de mest aggressive partiene på platen, også her noe finsk death metal over det hele.
Nest siste låt er «The Sylvan Embrace», og er et rolig spor fra start til slutt. Akustiske gitarer, strykere, enkle trommer med mye klang og selvsagt fløyter danner et teppe av melankoli som bærer den sparsommelige vokalen.
«Rebirth» er siste sporet og her smeller det med en gang igjen. Her får vi servert storslagne, nærmest spirituelle partier. Med de keltiske elementene i Saor sin musikk kommer det også en del musikalske trekk som ikke er like vanlig i black metal sjangeren. Spesielt riff og partier i dur, som vi får i andre halvdel av denne låten, bidrar til dette soundet som jeg opplever Saor er veldig gode på. Alle låtene på albumet har lange, stemningsfulle partier som ikke nødvendigvis er massive eller komplekse, men som likevel oppleves som storslåtte. Hver låt på «Amidst the Ruins» kunne vært en albumavslutning, de har alle episke og storslagne partier med høy gåsehudfaktor og man få lyst å male ansiktet blått og kjempe mot engelskmennene. Det er nesten så det blir for mye av det gode, men heldigvis bare nesten.
4,5/6 | Tom Ian Klungland
Utgivelsesdato 07. februar 2025