Universal
Gleden var stor da jeg hørte at Rush skulle dra på turné med et strykerensemble og lage musikkfilm av det. Etter å ha kultivert et kjærlighetsforhold til klassisk musikk og progressiv rock i mange år, to sjangre som ikke har få overlappingstendenser, var forventningene at dette kom til å bli som rødvin og entrecôte – bra hver for seg, men sublimt sammen. Bare tanken på «YYZ» med innslag av strykere fikk meg til å gjøre en liten mental gledesdans. Dessverre syns jeg strykerne ble fullstendig borte i det endelige resultatet. Jeg kan forstå at strykerensemblet skulle være et raffinert krydder heller enn en likeverdig del av bandet, men jeg hadde ikke forventet at de kom til å gjøre så lite ut av en unik mulighet. Låtene er riktignok tilpasset strykerne, men jeg så for meg at de kom til å involvere dem mer enn de gjorde. Denne skuffelsen satt til side, det er oppriktig stas å se Rush boltre seg med en ny vri, selv om den endte opp med å være altfor diskré. Geddy Lees kreative vokale krumspring rundt de aller høyeste notene er fortsatt sjarmerende, og bandet blir ikke akkurat mindre rutinerte med årene. I tillegg er en av gledene ved å se Rush på DVD at man får med seg deres finurlige sceneshow som er fullt av visuelle ”puns” og velkjente rekvisitter. Bandet renner over av snart 40 år med internhumor og er ikke redd for å gjøre narr av seg selv eller hverandre – som gjør dem litt ekstra elskverdige. Filmatisk sett er det interessant at de starter filmen med point-of-view og veksler på å vise oppvarming, forberedelser og konsert fra scenen, fra forskjellige steder i arenaen, og fra ”roadie”-perspektiv på scenekanten.
Man får inntrykk av et ønske om å vise at det ikke bare er bandet som gjør en jobb, og de spiller ned sin egen viktighet. Det er en sjarmerende og unik DVD, og hvis man i tillegg er glad i «Clockwork Angels», så er den definitivt verdt å få med seg. Veldig nytenkende er den derimot dessverre ikke. (Les intervju med Alex Lifeson her!)
4/6 | Karoline Hagane
Utgivelsesdato 19.november 2013