Onsdag 14.august 2013
Hva i all verden skal man si om disse konsertbegivenhetene som ikke har blitt sagt tusen ganger før? Og hvordan skal man beskrive denne audiovisuelle musikkorgasmen til de tullingene blant dere som ikke rakk å oppleve det før det nå (antagelig) er for sent? Her er det bare å glede seg til DVDen, selv om den umulig kan gjenskape opplevelsen som 20000 utvalgte fikk i Telenor Arena denne onsdagskvelden på Fornebu. Roger Waters har rukket å bli 69 år, og det er snart to og et halvt år siden han la ut på første etappe på «The Wall»-turneen. Men aldri har jeg sett ham så smørblid som i kveld, og mannen synger like bra som han gjorde på 70-tallet – nå trenger man riktignok ikke være Pavarotti for å synge Pink Floyd-låter, men Waters trøkker fortsatt på vokalt, og treffer tonene han skal. Bandet er også bortimot prikkfritt, selv om det skal godt gjøres å matche nerven i Pink Floyds orginalversjoner, eller liveversjoner for den saks skyld – det er ikke den beste versjonen jeg har hørt av klassikeren over alle klassikere «Comfortably Numb», selv om gitarist Dave Kilminster (Nei, det er ikke sønnen til Lemmy!) gjør en teknisk perfekt utført solo. Men gitarsoloen her MÅ fremføres av David Gilmour for at det skal være 100% riktig. Men dette er rent flisespikkeri. Høydepunktet for undertegnede kom merkelig nok under «Nobody Home» og «Bring The Boys Back Home» – da var det på nippet at jeg begynte å grine. Fantastisk show med fantastisk musikk – gid alle konserter kunne gi meg like mye som denne.
6/6 | Geir Amundsen
Foto: Geir Amundsen