Da var årets Rock The Boat i gang. På skipet skulle det være 12 band, og de skulle spille hele veien til Danmark og hele veien tilbake til Norge.
Tekst: Linda Nur Chbib
LØRDAG
Jeg ankom havna ca. 18:00 og kikket rundt meg bare for å få et førsteinntrykk. Det var ikke vanskelig å se hvem som skulle på Rock The Boat, for de fleste var kledd i svart fra topp til tå. Det aller morsomste var de som bare skulle på danskebåten og var helt uvitende om at denne festivalen skulle være den eksakte helgen de skulle ta en båttur. Mens vi ventet på å stige ombord i båten ble vi underholdt av en ganske så slapp trubadur. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke var så mye futt i han for min egen del, men mange sang med når han covret både Bruce Springsteen og Metallica. Stemningen var grei og folk var klare som egg til å endelig komme seg på båten.
Til min store overraskelse var jeg sikker på at det skulle oppstå lange køer og lang ventetid, men de som organiserte båtturen skal ha kred for at det gikk fort og kø ble unngått. Det første jeg gjorde var å gå på buffeten. Buffeten på båten var ganske smakelig og det var nå klart for første gig klokka 20:30. Jeg fikk ikke med meg så mye av den første konserten fordi de spilte litt for tidlig. Man hadde akkurat blitt ferdig med å legge ting i lugaren og spise middag, det virket som andre også var opptatt med det.
Første band ut var Oslo-bandet Mindtech. Mindtech spiller semi-prog metal med tunge riff, nedstemte gitarer og store melodiske refreng. Vi fikk høre tre smakebiter fra deres kommende EP (som nå er sluppet), bl.a. første singel ut “Lost In A Dream”. Dette var også debutkonserten til deres nye vokalist Mathias Molund Indergård, som viste seg å være et veldig bra valg for den nye retningen bandet har tatt. Han leverte absolutt varene, sammen med sine bandkollegaer. Perfekt start på kvelden! (Marianne Lauritzen)
Andre band ut var Withem. Mer prog metal. Gutta var dessverre litt uheldige med monitorlyden i starten av settet, men heldigvis var det ikke spesielt merkbart for publikum. Withem leverte som de pleier, og vokalprestasjonene til Ole Aleksander Wagenius er det ingenting å utsette på. En bra konsert, som absolutt hadde fortjent et litt større publikum. (Marianne Lauritzen)
Det var ikke før Wonderworld gikk på klokka 22:20 det begynte å fylle seg i salen. Gutta i Wonderworld gjorde en bra jobb. Jeg ble mektig imponert av gitarspillingen til Ken Ingwersen. Ikke bare det, men Roberto Tiranti med sin italienske sjarm så ut til å kose seg på scenen, det gjorde også Tom Arne Fossheim som jeg var sikkert på skulle slå i stykker trommene. Bra energi, god stemning og de bidro helt klart til at båten begynte å rocke. De spilte låter som “Break the Chains” og “Surrender”. Disse gutta kan rock og det minnet meg veldig om en fusjon av funkrock og bluesrock, kombinert med metall! Kul gig, kul energi!
Neste band ut var Triosphere! Jeg har sett dette bandet før og hver gang jeg ser de så bidrar de til god stemning. Det virket som dette var høyde-punktet for publikum, for selv om folk begynte å bli ganske så beruset så var publikum tilstede og det så ut til at de likte det de hørte. Jeg så til og med et par stykker med Triosphere t-skjorter. Det var nok et høydepunkt for mange å se Triosphere. Jeg personlig er ikke stor fan av bandet men til tross for dette så var det utrolig kult å se en dame som Ida Haukland synge, hun minner om en litt mildere variant av Arch Enemys Angela Gossow. Det var høy energi og gitaristen Marius Silver Bergesen var konsentrert om sin gitarspilling og ga -låtene helt klart det lille ekstra. De spilte låter som “My Fortress”, “Relentless” og “Heart’s Dominion”.
Så var det klart for kveldens headliner Eclipse. Svenskene som lager melodisk hardrock i verdensklasse. Rettere sagt låtskriver, gitarist og vokalist Erik Mårtensson, som er kongen av denne sjangeren for tida. Eclipse leverte et fantastisk album i 2015, som så og si bare består av hits. Vi fikk servert de fleste av dem denne kvelden, kombinert med noen eldre godbiter. I tillegg til å ha ekstremt catchy låter er de også et bra liveband som definitivt klarte å rocke båten. Trommis Robban Bäck hadde akkurat valgt å forlate bandet (til fordel for Mustasch), så de stilte med en vikar for anledningen. Heldigvis er gitarist Magnus Henriksson, bassist Magnus Ulfstedt og Erik såpass samspilte at vi ikke merket noe særlig til dette. Eclipse er et relativt ubeskrevet blad i Norge. Mange av cruisegjestene hadde derfor ikke hørt om dem før de så dem på scenen. Den generelle tilbakemeldingen var at folk ble positivt -overrasket. Ikke uforventet. (Marianne Lauritzen)
Siste band ut, som til min store overraskelse var kveldens favorittopp-treden, var bandet NiteRain. Jeg hadde tidligere sett disse gutta gå ombord på båten, og da ante jeg lite om at de faktisk skulle rocke båten! Gutta i NiteRain er muligens Norges største sleezehåp. De kommer fra Asker og spiller noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Det er i hvert fall mye glam og noe som minner om 70- og 80-talls glamrockmusikk. Dessverre gikk de på rundt klokka 02:00 og folk var ganske fulle, til gjengjeld så bidro det kanskje til at vokalist Sebastian Tvedtnæs gjorde en så forbanna bra jobb! Samme med gitarist Adrian Persen, trommis Morten Garberg og bassist Frank Karlsen. For en kul musikk! For en energi! Jeg begynte selv å bli trøtt for det var ganske sent på natten, men gutta underholdt og bidro til at jeg ville bli lenger, jeg ville se ferdig konserten og det var det flere i salen som ville. Sebastian var ekstremt god til å få med publikum, han inkluderte dem og bidro til å holde den gode stemningen oppe! Jeg skulle nesten ønske de spilte lenger for de var latterlig flinke! Det er ikke min type musikk men etter denne gigen fikk de meg til å ville sjekke ut musikken deres. Helt klart kveldens høydepunkt med masse energi og talent!
SØNDAG
Første band ut denne søndagen var Xelerate. Jeg hørte dem helt opp til etasjen over og de var spennende å se. Jeg mistenkte at folk var litt bakfulle for det var ikke så mange som dukka opp for å se bandet spille. Men vokalist-en Gry Anita gjorde en solid jobb og det var utrolig kult å se henne på scenen, for en stilig dame! Det var også kult å se en kvinnelig trommis. Ann Kristin Gåsbakk hamret løs på trommene og lekte seg, det var veldig underholdende og helt klart en bra opptreden. Litt kjipt at det bare varte i en halv time.
Så var det tid for helgas morsomste innslag. Punkbandet Wily Virus. Gutta, som til vanlig spiller sammen i heavy metal bandet Requinox, har startet dette sideprosjektet for å få utløp for sin elsk til punken, og ikke bare melodiøs metal. For all del, Wily Virus er også melodiøst. De bare tar seg selv veldig lite høytidelig. En standard bassist Ola Øverli satte fra første sekund ved å stille opp i prestekjole. Denne ble kastet utover i settet, til fordel for boxeren, og mot slutten av konserten var nesten samtlige bandmedlemmer å se i barisen. I tillegg til egne fengende låter, fikk vi også noen episke coverversjoner av Lady Gaga og selvfølgelig Miley Cyrus som har gitt navn til bandet. Innen tonene fra “Wrecking Ball” strømmet ut i lokalet var publikum så underholdt at de glemte at de var fyllesjuke. Med unntak av en middelaldrende dame, som neppe var på båten på grunn av Rock The Boat, som sa de burde skamme seg, var det bare godord å høre fra publikum etter konserten. Flere sa det var det sykeste de hadde sett. Topp stemning! (Marianne Lauritzen)
Etter dette var det klart for vinnerne av bandkonkurransen. Magick Touch fra Bergen stakk av med det lengste strået i konkurransen, og fikk den siste ledige plassen under årets festival. Gutta spiller klassisk hardrock og klarte å få frem rockefoten hos publikum, som nå etter hvert begynte å bli ganske våkne. Trioen har uttalt at de håper musikken deres får folk til å ta seg en øl eller to ekstra. Det tror jeg de fikk til. (Marianne Lauritzen)
Motorfinger var neste band ut og det er alltid en glede å se disse gutta opptre. Salen begynte nå å fylle seg litt opp og folk satt litt bakfulle og klare for musikk. Maurice Adams gjør en bra jobb på vokal, han synger med sjel og har en magisk vokal som henger igjen i hele rommet. Motorfinger er et grungeband som egentlig oppsumerer 90-tallets grungehelter. Med tre gitarister, magisk vokal og dundrende trommer, kan det ikke slå feil. Gutta ser ut til å leke seg på scenen og prøver å få med publikum, noe som virker som en lek med en vokalist som Maurice. Han trollbinder publikum med hjelp av resten av gutta og selv om folk er bakfulle og groggy, ropes det i salen og dette bidrar til at stemningen blir upåklagelig. Det er i tillegg god energi på scenen og det virker som Motorfinger har en bra relasjon, det skinner igjennom i musikken, de er energiske og gir bånn gass hver eneste gang de står på scenen. Låter som “Double Rainbow”, “Never Mine” og “Arms of The Sun” ble spilt, og det virker som gutta tar musikken sin og det å stå på scenen seriøst, noe som bidrar til at de leverer et kult grungeshow.
Nest siste band ut var metalbandet Screams Of Scarlet. Disse gutta spiller melodisk metal med fengende refreng og fete gitarriff. Det så et øyeblikk litt skummelt ut for guttas opptreden, da det viste seg at vokalist Lars Wølneberg ikke tålte bølgene så godt. Men han klarte heldigvis å sette sjøbein, og vi fikk en akkurat passelig dose tung metal. (Marianne Lauritzen)
Oppgaven med å runde av hele kalaset var det Lady Moscow som hadde fått. Dette akustiske sirkuset skapte definitivt god stemning i lokalet, som nå var rimelig fullt ettersom alle var kastet ut av lugarene sine. Lady Moscow kan beskrives som en god blanding av folk’n’roll og Balkan-boogie, og de er kjent for sin enestående energi og bredbeinte sjangerdans. Noe de absolutt beviste denne dagen med et særs energisk show. Store deler av publikum kjente ikke bandet fra før, men de likte tydeligvis det de hørte og så. I hvert fall var det en del som strømmet til merchen etter konserten. (Marianne Lauritzen)
Alt i alt var det mye fest, moro, fyll og leven på denne båten disse to dagene. Hvis man tar en helt vanlig danskebåttur og fyller den med glade rockere, så har man en ca opplevelse av Rock The Boat 2015. Ikke helt min kopp te fordi det blir litt mer fyll enn moro for min del, men jeg brukte helt klart de andre fasilitetene på båten. På denne båten var det definitivt noe for enhver – å dra på et rockecruise med gode venner, og se liveopptredener, hvem liker vel ikke det? Jeg anbefaler å dra på Rock The Boat om du liker metall, moro og fyll! I tillegg så er det selveste Evergrey som tar turen neste år. Det må jo bare bli bra!
Foto: Thomas Hysvær (Mindtech, Withem, Wonderworld, Triosphere, Xelerate, Wily Virus, Magick Touch, Motorfinger, Screams Of Scarlet, Lady Moscow) | Linda Nur Chbib (Triosphere) | Marianne Lauritzen (Eclipse, Niterain)
