Tempus Fugit
De fire nye Ritual-låtene, publisert som aperitiff til et dobbelformatert konseptopus, indikerer med svimlende forse at svenskene står i reell fare for å hente hjem pokalene for årets og neste års beste album – ”The Story Of Mr. Bogd”, komponert etter bassist Fredrik Lindqvists fabel om fiksjonsfiguren herr Bogd og dennes søken etter livets mening, utkommer som to separate fonogrammer. Kvartetten seilte momentant inn i øvre sjikt av kontemporære progrock-grupperinger i 1995, har levert vedvarende sterke skiver, men overgikk enhver forventning i 2007 med mesterverket ”The Hemulic Voluntary Band”. Men så ble det tærende stille… Svenskene bruker tradisjonelt lang tid på å tilvirke album, og er neppe blitt mindre kritiske til egne arbeider siden 90-tallet. Tretten års tilsynelatende vakuum er imidlertid brutt, og selv om man fremdeles påregner noen måneder til volum ett av ”Mr. Bogd” offentliggjøres oppleves de fire stykkene fra herværende EP som en vårflom. ”Chichikov Bogd” innestår klassisk, jagende og opportunistisk Ritual, kranset av det musikalske vidunderbarnet Patrik Lundström (som sporadisk utlåner talentet til Hasse Lundins Kaipa). Etter sigende selekteres just disse EP-sporene for å anskueliggjøre noe av bredden i det forestående verket, og mens ”Mr. Tilly And His Gang” klinger som et ritualisert møte mellom Edith Piaf og King Crimson, reiser ”The Three Heads Of The Well” en symfonisk-akustisk og østlig-tonal hymne av utsøkt melodikk og metrisk listighet. Sistnevnte holder samme skumringstemperatur som Crossroad Jams ”Heart Of Darkness”, men struktureres betydelig mer voluminøst.
I motsetning til EP-ens tre første smakebiter faller ni minutter lange ”The Mice” inn under albumkapittel to, som en anselig og yppal reise i Rituals varietetsetos av tradisjonell progrock, folkemusikk, pop-sensibilitet, sublim sangpolyfoni og egalitært blikk. Du mektige mummi, som det gledes til å bekjentgjøres herr Bogd inngående.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 26.november 2020