Mascot
Rik Emmett er ingen superkjendis i Norge, men han er en av de aller mest respekterte musikerne i hjemlandet Canada, hvor han slo igjennom med sitt band Triumph på slutten av 70-tallet. Han forlot Triumph i 1988 og begynte en solokarriere som etterhvert ble særdeles variert, fra melodiøs rock med debuten «Absolutely» i 1990 før han surret seg bort i alt fra jazz og blues til flamenco. «RES 9» er på en måte hans retur til rocken, backet av tre musikere han har jobbet sammen med i årevis, samt fire særs celebre gjester; Alex Lifeson fra Rush, James LaBrie fra Dream Theater, og hans to gamle Triumph-kolleger Gil Moore og Mike Levine.
Apropos Rush, så er ikke Emmetts stemme så ulik Geddy Lee, men det er som gitarist han skinner. Åpningssporet «Stand Still» er en standard kjapp boogierocklåt med bra trøkk, mens andrelåta «Human Race» med Alex Lifeson på gjestegitar er vesentlig bedre, en melodisk liten perle som like gjerne kunne vært klassisk Triumph på 80-tallshøyden. Neste gjest, James LaBrie, dukker opp for første gang på neste låt, «I Sing», som er nok et lite høydepunkt, en roligere låt med et sterk refreng som kler LaBries stemme meget godt.
Emmetts kjærligheten til musikk gjenspeiler seg i den nærmest gospelaktige «My Cathedral» hvor han også leverer en av skivas beste gitarsoloer. Skiva dabber litt av på midten med et par ikke altfor interessante bluespregede låter, og «Sweet Tooth» som nærmest grenser til visejazz, før det tar seg opp med oppstemte «Heads Up». På den den zeppelinske «End Of The Line» dukker både LaBrie og Lifeson opp igjen – førstenevnte i en duett med Emmett, og sistnevnte med den avsluttende gitarsoloen. Avsluttende «Grand Parade» er første (og antagelig siste) gang på 28 år at de tre medlemmene av Triumph jobber sammen i studio – låta i seg selv er ikke all verden, en avslappet seinkveldsblues, men den blir nok historisk i Triumph-sammenheng.
Ikke alle låtene her holder like høy standard, men jevnt over er dette en forholdsvis vellykket skive som alle gamle Triumph-fans bør sjekke ut – måtte Rik Emmett fortsette i denne retningen og ikke svinse tilbake til flamencoen igjen!
Les intervju med Rik Emmett her!
4/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 11.november 2016