Lørdag 27. februar 2016
Jeg lot både Dream Theater, Oslo Ess og Melodi Grand Prix-finalen seile sin egen sjø denne kvelden, til fordel for en helaften med puddelrock anno 2016. Første band ut var Niterain. Disse gutta har jeg ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har sett, men dette var kanskje en av de bedre, til tross for litt ukjent materiale. Jeg registrerte fire nye låter, fra albumet som visstnok skal komme i løpet av året. Og ut i fra disse smakebitene er det bare å glede seg til resten. Fra debutalbumet spilte de kun «Judgement Day» og «Dirty», men i etterkant av skiva har de gitt ut et par nye singler som selvfølgelig også ble spilt denne kvelden, «The Threat» og «Rock n’ Roll».
Det var hyggelig å se at nesten alle hadde kommet for å se Niterain også, ikke bare hovedbandet som så ofte ellers. Men kanskje ikke så rart, disse gutta har høye ambisjoner og har markert seg bra de siste årene. Nylig vant de bandkonkurransen til Sweden Rock Festival, noe som er ganske imponerende av et norsk band. De som har sett dem live før vet dessuten at de får et bra show, og når gitarist Adrian briljerer med sine soloer, samt spiller på ryggen, summer det tilfredse lyder blant publikum. Niterain avsluttet sitt sett med Van Halen-klassikeren «Panama», og trommis Morten satte punktum på det hele med en liten solo. 5/6
Reckless Love hadde tatt turen fra Finland til kjelleren på Revolver, noe overrasket over hva liten svett klubbscene faktisk betydde. I resten av Norden er de vant til å spille for betydelig flere mennesker, mens i Norge er det knapt noen som har hørt om dem. Det har vel litt å gjøre med at denne sjangeren ikke har vært særlig stueren her til lands siden 80-tallet, mens for eksempel Sverige stadig fostrer nye melodiske hardrockband.
Finnene entret scenen til «The Boys Are Back In Town» på anlegget, til tross for at de vel aldri har spilt i Oslo før. Så gikk de rett på «Animal Attraction», som var den første låta jeg oppdaget av dette bandet for et par år siden, i forbindelse med at de skulle spille på Tons Of Rock. Når disse gutta begynner å spille er man bare nødt til å bli i godt humør. Det blir de tydeligvis selv også, neste låt ut var nemlig «So Happy I Could Die».
Etter dette fikk vi kveldens første av fem innslag fra den nye skiva «Invader», som slippes 11. mars. Låta het «Hands», og ble godt mottatt av fansen. Videre fulgte tre gamle travere, innledet av godlåta «Back To Paradise». Midt i låta «Badass» oppsto det, passende nok, en chick-fight ved scenekanten. Fulle berter som var mer opptatt av å markere territorier enn å få med seg konserten. Sjarmerende.
Fra badass til en herlig liten sviske til ære for publikum. «Edge Of Our Dreams» ble innledet med et publikumsfrieri fra vokalist Olli Herman; «I hope you realize that you are making our dreams come true, you keep us on the road». Sweet. Men det er ikke før du tar deg selv i å synge med på «Dance», mens Olli står og vrikker på hoftene kun iført skinnbukse og en olavest med Def Leppard på ryggen, at du innser at dette er ett av dine guilty pleasure-band.
Det manglet ikke på gullkorn fra Olli denne kvelden; neste låt ble introdusert med «Everybody on this stage was ‘Born To Break Your Heart'». Her gjorde trommis Hessu Maxx det han kunne for å leve opp til disse ryktene, og spilte en periode stående, svettglinsende i barisen, før han avsluttet låta med en liten trommesolo.
Før de gikk av scenen fikk vi på rad og rekke; deres nye singel «Monster», «On The Radio» og selvfølgelig «Night On Fire». Under sistnevnte låt ofret Olli tidligere nevnte vest, og spilte resten av kvelden i bare six-packen.
Etter en obligatorisk liten tur backstage kom de ut igjen, for så å finne en BH på scenen. Intet mindre. Selv fansen levde på 80-tallet her. Litt overraskende var det dog at det var overvekt av mannlig publikum. Der du trodde du ville bli sliten i øra av hvinende pikekor, var det i stedet noe dypere røster som sto og ropte «Reckless». Uansett ble vi servert en låt til fra den nye skiva, «We Are The Weekend». Helt ubeskjedent. Før kveldens aller siste, men ikke uforventede, låt «Hot». Her ble det hopping og dansing så vel på scenen som blant publikum. Kort oppsummert var det vel bare «Romance» jeg ble litt overrasket over at de ikke spilte. Ellers topp stemning fra start til slutt. 5/6
Lyden i lokalet bar litt preg av at vi tross alt var på et sted hvor det ikke var særlig høyt under taket. Såpass lavt var det at Ollis høye spark faktisk touchet taket. Det var riktignok ikke bare en indikasjon på at taket var ekstremt lavt. Lyden opplevdes muligens litt bedre lenger bak i rommet, enn oppå høyttaleren hvor jeg sto. Lyssettingen var heller ikke noe å skryte av, og det gikk dessverre litt på bekostning av bildene. Det verste var likevel musikken på anlegget mellom settene og ved konsertslutt. Revolver evnet ikke å tilpasse seg publikummet denne kvelden, og valgte heller å kjøre på med sitt vanlige lørdagsprogram. Alle som hadde tatt turen denne kvelden kom for få seg en god dose rock ‘n’ roll, og forsvant derfor rimelig kjapt etter noen minutter med ufrivillig raveparty. Så tragisk musikk var det, at Reckless Love-gutta nektet å komme ut fra bakrommet til tross for at de hadde lovet å ta noen øl i baren med publikum etter konserten.
Men jeg velger å ikke la disse negative tingene gå nevneverdig utover karakteren. Alle gutta leverte varene på scenen.
Marianne Lauritzen
Foto: Arash Taheri
