Capitol
33 år har gått siden Queensrÿche ga ut konseptalbumet som de siden har strevd med å tangere. «Operation: Mindcrime» er og blir en bauta av en klassiker, en kompromissløs artistisk skive som for alvor satte Seattle-bandet på kartet. Kommersiellt sett toppet den aldri noen lister, den nådde platina først i 1991 og var aldri høyere enn 50.plass på Billboard-lista. Men jobben som support for Metallica på deres «…And Justice For All»-turné hjalp på, og Queensrÿches fanskare flerdoblet seg kjapt. I ettertid har klassikerstatusen kommet – bl.a rangerte Rolling Stone den på 67.plass på deres ‘The 100 Greatest Metal Albums of All Time’-liste, Kerrang! likeså.
«Operation: Mindcrime» kan kalles både et konseptalbum og en rockeopera, hvor vi gjennom femten spor får servert historien om Nikki, en junkie som er totalt desillusjonert med dagens korrupte samfunn og blir involvert i en mystisk revolusjonær organisasjon ledet av Doctor X, som bedriver snikmord av politiske ledere. Og det er skremmende hvor aktuell historien er den dag i dag – ‘who can you trust when everyone’s a crook’, indeed. Skiva har ofte blitt sammenlignet med Pink Floyds «The Wall», men historien er selvsagt noe helt annet. Men begge skivene skal høres i sin helhet fra spor 1, disse kjører du ikke på Shuffle!
For undertegnede er dette en av Tidenes Beste Skiver, som er bankers på min Topp 3-liste – jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt denne mens jeg har ligget på ryggen i et mørkt rom med høretelefoner på. Og selv om ikke hvert spor på skiva enkeltvis er like fantastisk musikalsk, så er alle sporene like essensielle for helheten.
Nå er en Super Deluxe Edition ute på markedet, i en lekker boks som inneholder 4 CDer og en DVD. Er dette så noe som fordrer at du bytter ut den gamle CDen eller LPen din og oppgraderer? Joda, det kan godt være, men hvis du er hardcore fan, så har du nok mye av dette fra før. Og noe av det resterende trenger du rett og slett ikke.
Disc 1 er en remastret utgave av orginalskiva som jeg ærlig talt ikke hørte mye forskjell fra, men ved direkte sammenligning merker man at lyden er litt klarere. På Disc 2 har man skrapt sammen det rasket man kunne finne – her er en såkalt Extended Version av «I Don’t Believe In Love» (men det er i praksis bare samme låta inkludert den påfølgende minuttlange instrumentalen «Waiting For 22») , samt liveversjoner av «The Mission», «My Empty Room» og de vesentlig eldre låtene «The Lady Wore Black» og «Roads To Madness». Midt oppi dette har de da valgt å inkludere et timinutters intervju med gitarist Chris DeGarmo, samt B-sida av 1989-EPen «Overseeing The Operation» – som er en ti minutters komprimert smakebit av skiva – med snutter av «I Remember Now / Revolution Calling / Operation: Mindcrime / Breaking the Silence / Eyes of a Stranger». Fullstendig meningsløst.
Discene 3 og 4 er liveversjoner av skiva – 3’ern er innspilt på Hammersmith Odeon i London i 1990, mens 4’ern er lydsporet fra «Operation: Livecrime», innspilt i Wisconsin, USA i 1991. Det er minimale forskjeller på disse – det er nøyaktig de samme låtene, men Wisconsin har hakket bedre lyd enn London, noe som i praksis gjør Disc 3 ganske så overflødig.
Da gjenstår bare DVD’en, og er du fan, så tar jeg det som en selvfølge at du allerede har «Operation: Livecrime» i samlinga. Her ser vi et ungt og sultent Queensrÿche på høyden av sin karriere, på sin første headlineturné med full produksjon hvor de fremfører skiva i sin helhet. Geoff Tate synger fantastisk bra, og gåsehuden strittet utallige ganger da jeg så gjennom denne i går kveld – den største orgasmen, et klynk og en tåre kom under det jeg anser som bandets største mesterverk, det elleveminutters eposet «Suite Sister Mary», komplett med gotisk kor og gjesteopptreden av Pamela Moore på vokal som nonnen Mary, som tar seg av Nikki når han er på sitt mest nedkjørte. Fullstendig magisk! (I den medfølgende hardcoverboka forteller Geoff Tate følgende: «She was inspired by a woman I saw in a disco in Amsterdam. It was four in the morning and this pounding industrial stuff was coming out of the speakers, and everyone was frantically sweating, and I spotted this woman in a nun’s outfit. She was alone, dancing in slow motion holding a teddy bear with tears streaming down her face. I’ll never forget that. She became Sister Mary.«)
Gjensynet med «Livecrime» fikk meg også til å innse hvor mye jeg har savnet Chris deGarmo – Queensrÿches nedtur startet for alvor da bandets viktigste låtskriver sluttet. Men det er bare å innse at han aldri kommer tilbake. Det gjør antagelig heller ikke Geoff Tate eller trommis Scott Rockenfield, som begge har forsvunnet ut av bandet det siste tiåret, og etterlater bassist Eddie Jackson og gitarist Michael Wilton som de eneste medlemmene som fortsatt er med fra gullperioden deres. Og det er litt trist.
På DVDen finner du også promovideoer for ni av de femten sporene, tidligere utgitt på VHS under tittelen «Operation: Videocrime» i 1989. Totalt varer den i 40 minutter, nærmest en minifilm av albumet, hovedsakelig i svart/hvitt, og høydepunktet er den urovekkende videoen til den avsluttende og majestetiske «Eyes Of A Stranger». Jeg var veldig spent på innholdet av «The Making Of Operation: Mindcrime», men det viste seg å være en fem minutters dokumentar om hvordan de lagde videoene til skiva. Siste salgspunkt er den 30 sekunders TV-reklamen om skiva som gikk på amerikanske TV-stasjoner. (Oppdatering: Det viser seg at både «Operation: Videocrime», dokumentaren og TV-reklamen også var på en DVD som fulgte med en tidligere DeLuxe-utgave av skiva som ble utgitt i 2006.)
Om det er verdt å bruke rundt 650 kroner på denne boksen hvis du allerede har den originale «Operation: Mindcrime» og DVDen «Operation: Livecrime» i samlinga, skal du få lov til å avgjøre selv. For egen del var dette en effektiv påminnelse om hvor fantastisk og banebrytende denne skiva var – og fortsatt er. Og den har ikke mistet noe av sin gåsehudfremkallende effekt i løpet av de 33 årene som har gått siden utgivelsen. «Operation: Mindcrime» står fortsatt som en påle blant mine aller ypperste favorittskiver gjennom tidene.
Geir Amundsen
Utgivelsesdato 25.juni 2021