Capitol
Etter at suksessen med «Operation: Mindcrime» sendte Queensrÿche opp et par divisjoner, måtte de takle utfordringen med å følge opp et fantastisk album med et helst like bra album. De falt heldigvis ikke for fristelsen med å lage en blåkopi (ennå!), og «Empire» var sådann et mindre komplekst album med elleve frittstående låter. Og det lykkes de med kommersielt sett. «Empire» er til dags dato deres bestselgende skive med trippel platina-status, og her finner du den eneste Queensrÿche-låta som er noenlunne kjent utenfor fanskaren. Balladen «Silent Lucidity» ble en hit på MTV, og banet for så vidt vei for mindre hits som «Jet City Woman», «Another Rainy Night (Without You)» og tittellåta. Bandet skal også ha kudos for tekstene sine, de fortsatte sine sosiopolitiske observasjoner fra «…Mindcrime», i skarp kontrast til de fleste andre rockeband som var svære i 1990. Det er ganske utenkelig at Warrant, Mötley Crüe eller Judas Priest skulle åpnet skiva si med en låt om en ung mann i rullestol som ble lam i barndommen etter en skyteulykke med pappas pistol («Best I Can»), eller om hjemløse middelaldrende kvinner som tigger på gata («Della Brown»), eller om det knallharde kriminelle miljøet i USAs storbyer («Empire»).
«Empire» skulle vise seg å være Queensrÿches kommersielle høydepunkt, med Grammy-nominasjoner, radiohits, kritiker-ros og hauger av varierte, komplekse men likevel fengende låter. Det tok fire år før de fulgte opp «Empire» med mørke «Promised Land», midt under grunge-revolusjonen, og selv om den faktisk kom høyere på listene enn det forgjengeren gjorde (#3 på Billboard kontra #7), så solgte den under halvparten. Og derifra gikk det bare en vei for Queensrÿche – nedover. Da gitarist og hovedlåtskriver Chris DeGarmo sluttet i 1998 etter den dypt skuffende «Hear In The Now Frontier», var det i praksis over, selv om bandet holder det gående i en helt annen versjon den dag i dag.
Disc 1 i denne boksen er en remastret utgave av originalalbumet, men spør du meg, var det rimelig optimal lyd på den skiva i utgangspunktet. Bandet hadde sørget for en viss kontinuitet fra «Operation: Mindcrime» ved å fortsette samarbeidet med produsent Peter Collins (Rush, Bon Jovi, Alice Cooper, Gary Moore osv.) og lydteknikerne James Barton og Paul Northfield, og orkestrering ved maestroen Michael Kamen.
På Disc 2, «Concealed Empire», er det blanda drops, og er du hardcorefan fra før, så har du allerede det meste her. Bortsett fra forkortede og uinteressante Radio Edits av fire av albumets låter, er det B-sidene fra singlene du får her. En akustisk versjon av «I Dream In Infrared» og en liveversjon av «Prophecy», samt «Last Time In Paris» fra soundtracket til «Adventures Of Ford Fairlane». Her er en glimrende versjon av den gamle engelske folkevisa «Scarborough Fair», men den stammer fra «Rage For Order»-tida, innspilt fire år tidligere. Og «Dirty Lil Secret» hører egentlig heller ikke hjemme på en «Empire»-boks, den var B-sida av «Bridge» fra «Promised Land», fem år senere. (De tre studiolåtene har også vært bonusspor på senere utgaver av «Empire».)
Disc 3 inneholder en livekonsert innspilt på Hammersmith i London i 1990, med åtte låter fra «Empire» samt de to beste låtene fra debuten «The Warning»; episke «Roads To Madness» og «Take Hold Of The Flame». Problemet med denne discen, underholdende og fin som den er, er at den er allerede utgitt som bonus-disc på 20-årsjubileumsutgaven fra 2010. Bandet er på høgget, Geoff Tate synger som en gud, og lyden er bra nok til at den utmerket godt kunne vært utgitt som en separat liveskive dengang – det tok jo enda over ti år før Queensrÿche ga ut en offisiell liveskive.
Da gjenstår Disc 4, DVDen «Building Empires», som jeg har hatt i samlinga siden den opprinnelig ble utgitt i 1992. Her får du sytten spor fra hele karrieren frem til da, fra de tidligste klippene med «Nightrider» fra debut-EP og frem til alle videoene fra «Empire», ispedt kommentarer fra DeGarmo, Tate og Michael Wilton underveis. De skjemtes tydeligvis såpass over den ufrivillig komiske videoen til «Queen Of The Reich» at den er utelatt… Her er også seks livelåter av nyere dato, altså fra «Empire»-turnéen, men av en eller annen grunn har de utelatt de to sporene fra MTVs Unplugged-show («I Will Remember» og «Della Brown») som var med på den opprinnelige «Building Empires»-utgivelsen – selv om de står oppført på innercoveret, og på rulleteksten til slutt! Merkelig valg – kanskje har det med rettigheter å gjøre. Men denne DVDen er likevel det beste argumentet for å handle inn denne boksen, forutsatt at du ikke har «Building Empires» fra før.
Ethvert box set er naturligvis hovedsakelig rettet mot hardcorefansen, men skal fansen betale dyre dommer for en gjenutgivelse, så må den inneholde noe som de fleste ikke allerede har i samlinga. (For eksempel var Def Leppards boks «The Early Years 79-81» et varp for fansen, purt gull!) Og det har ikke denne utgaven av «Empire».
Likevel, «Empire» er en fantastisk bra skive, et av 90-tallets aller ypperste utgivelser, og har du ikke annet enn originalutgaven fra 1990 i samlinga, så kan du gjerne investere i denne Deluxe-utgaven.
Geir Amundsen
Utgivelsesdato 25.juni 2021