Miracle Recordings
Jeg husker godt min egen reaksjon på Lamberts opptreden med Queen på Sweden Rock Festival for noen år siden, og denne kompilasjonen av live-opptak fra verden rundt, 2014-20, sementerer inntrykket av Adam Lambert som en vokalist og entertainer av ypperste ekstravaganse – på samme måte som Freddie Mercury tidigere fylte ei scene nærmest på egenhånd. Det er nemlig i første rekke nettopp dette det hele nå handler om, på godt og vondt; å skulle erstatte en av rockens fremste både utøvere og personligheter, og Lambert løser dette på strålende vis! I tillegg til en fabelaktig vokal leveranse er han akkurat så arrogant og flamboyant som rollen krever, men samtidig formår han å framstå som en leken hyllest på egne bein og ikke som en billig og halvsjarlatansk imitator. Videre er det opp igjennom åra svært mange som har forsøkt, men ingen som noen gang har klart, å kopiere sixpence-soundet til Brian May, og selv om bassen dessverre ikke trakteres av John ’Eremitt’ Deacon og trommis Roger Taylor er både overraskende og litt skuffende anonym i lydlandskapet, hersker ingen tvil om at dette såvisst er Queen og intet tribute-band.
Like fullt, dette blir for meg litt som en skygge av hva som optimalt sett kunne ha vært – i hovedsak grunnet en seleksjon av låter som vekter noe overdrevet tungt mot barteperiodens radiohits, på bekostning av musikalsk langt mer interessante kutt. Jeg mener; like mange – 4 – låter fra lett mediokre ”The Works” som fra de fem første, enorme skivene – til sammen?? I tillegg klemmes også inn to mindre vektige Mercury-solospor i unøde. Jada, det er trolig det ’folk vil ha’, men i så måte en bitteliten nedtur for oss med et litt dypere engasjement, selv om vi også får herligheter som ”Now I’m Here” og ”Fat Bottomed Girls” inni Radio Talentløs-kavalkaden.
Med det sagt; hva som faktisk serveres er smakfullt og lekkert anrettet på sølvfat, og selv ei røten flause som ”I Want to Break Free” låter halvveis spiselig. Det låter friskt og ikke minst sultent tvers igjennom, den slappe og sidrompa ”Crazy Little Thing Called Love”-versjonen unntatt, og bare de innvevde opptakene av Mercurys salige vokalgymnastikk gjør dette til et must-have. Verden vil naturligvis aldri få Mercury tilbake, men jeg vil påstå at Adam Lambert er den perfekte mann til å videreføre hva han stod for – selv om dette fortsatte fokalpunktet på mange måter setter det fabelaktige bandet Queen en gang var litt i skyggen.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 02.oktober 2020