Torsdag 30. november 2017
Pretty Maids har ikke besøkt Oslo på 30 år, så nå var det jaggu på tide. Litt synd er det dog at de ikke lenger er større enn at de bare akkurat fyller Hard Rock Cafe. I det minste var konserten mer eller mindre utsolgt.
Etter å ha blitt varmet opp av Oslo-bandet The Wheel var det endelig dags for danskene å innta hovedstaden. De entret scenen til en intro med Bill Clintons utsagn «I did not have sexual relations with that woman», før de fyrte igang «Mother Of All Lies». Fiffig.
Pretty Maids ga i fjor ut albumet «Kingmaker», og er fortsatt ute og promoterer denne skiva. Når det er sagt så besto ikke settlista av flere enn tre låter herfra, i form av tittelsporet, «Heavens Little Devil» og «Bull’s Eye». Repertoaret for øvrig besto i all hovedsak av låter fra 1987-albumet «Future World» som har 30-årsjubileum i år, samt fra deres comeback-skive «Pandemonium» fra 2010. Ellers fikk vi en og annen låt fra de øvrige platene i katalogen. Totalt sett var det en grei «best of»-spilleliste. Noe overraskende spilte de ikke «Red, Hot And Heavy».
Høydepunktet for undertegnede var «Little Drops Of Heaven». I tillegg ble «I.N.V.U.» en publikumsvinner med allsang og et innklemt Pink Floyd-parti med «Another Brick In The Wall». Muligens inspirert av Alice Cooper? Andre låter som bør trekkes frem er «Hell On High Heels», «Yellow Rain» og «Savage Heart». På slutten av sistnevnte begynte Ronnie Atkins å plystre på «Wind Of Change», noe påvirket av gårsdagens supportjobb for Scorpions i København. Litt kontrast fra Royal Arena til Hard Rock Cafe må det ha vært, hvilket han også påpekte.
Hovedsettet ble rundet av med «Back To Back» fra debutskiva «Red, Hot And Heavy». De gikk av scenen etter bare 75 minutter. Heldigvis kom de tilbake med tre låter til, hvor «Future World» var først ut. En i publikum ropte etter «Please Don’t Leave Me», hvorpå Ronnie Atkins svarte «Oh, we won’t leave you – as long as the bar is open». Ja, for han snakket faktisk engelsk hele kvelden, og trodde åpenbart at nordmenn skjønner dansk like dårlig som de skjønner norsk. Såpass lite norsk hadde han peiling på at da han skulle prøve å si noen ord på norsk så ble det svensk. Nei, Ronnie, du var ikke i Nårje. For øvrig var det flaks for mannen med ønskelåta at balladen «Please Don’t Leave Me» faktisk var den neste på programmet. De satte punktum med «Love Games», hvor de fikk besøk av Hal Patino på scenen, som bidro med bass på denne låta og lot bassist Rene Shades steppe inn på gitar i stedet.
Totalt sett var jeg bittelitt skuffet over konserten, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva jeg savnet. Det er mulig forventningene bare var litt for høye. Men én ting som trakk ganske kraftig ned var den utrolig dårlige lyden. Lydbildet ble dessverre ganske så grøtete. Men gutta lot seg ikke affisere av det og ga det de hadde, i hvert fall hvis vi skal dømme ut fra det klissvåte håret til Ronnie Atkins.
Publikum var åpenbart fornøyde, siden de for det meste var opptatte med å forevige begivenheten. I et såpass smalt lokale som Hard Rock Cafe ble det ekstra slitsomt med alle som på død og liv skulle filme så høyt over hodet som mulig. Tidvis var det nesten umulig å se scenen. Grrr!
4/6 | Marianne Lauritzen
Foto: Anne-Marie Forker
