Nuclear Blast
Julen 2015… Lemmy sjekker ut… og igjen står to sønderknuste musikere som knapt kan erindre et liv før Motörhead. Hvad Nu??
Årene har gått og vi ser nå at det var et liv etter «Bad Magic» for både Phil Campbell og Mikkey Dee. Der den ene har satt seg godt til rette på trommestolen i et av tidenes mest suksessfulle rockeband, valgte den andre å samle sine uekte sønner og dra tilbake på veien.
Musikken på «Kings Of The Asylum» er alt annet enn overraskende, og stort sett rimelig forutsigbar hvis du har sånn passe kontroll på Motörheads senere album. «Too Much Is Never Enough» er farlig lik «Stay Out Of Jail» idet den starter, og selvom det rocker ganske så greit er det liksom et slags overhengende issue her – dette minner meg egentlig bare på hvor utrolig mye jeg savner Motörhead! Jeg prøver hardt å legge det vekk og gi dette en real sjanse, men det er søren ikke lett!
Ei låt som «Strike The Match» røper at det ligger ekstremt bra håndverk bak denne skiva. Å klare og skape en balanse mellom det friske og rå og det flotte og saftige er en kunst. En kunst Campbell mestrer. Tross alt er det ingen novise vi har med å gjøre. Ikke la deg lure av at jeg analyserer dette i fillebiter – det låter like saftig som en argentinsk biff rett fra grillen!
Bandet er det ingen verdens ting å utsette på, og vokalist Neil Starr leverer fantastisk der han snerrer «Schizofrenia». Nevnte kutt er forresten sammen med platas tittelspor den virkelige indrefileten her. «Kings Of The Asylum» er et aldri så lite mesterverk av en låt der den bukter seg snasent fremover som en slange langs skogbunnen… me likey mucho!! For å si det enkelt – de to låtene alene gjør det verdt å investere i et fysisk eksemplar av denne!
Kilmisters spøkelse ber opp til dans på «The Hunt» og det låter overbevisende nok til at jeg lar meg lure et lite øyeblikk! Blir litt lettet… blir litt vemodig!
«Show No Mercy» og «Maniac» fortsetter ned senere Motörhead-gata, men begge lukter litt «billig». «Show No Mercy» er skodd over samme lest som «Motörizer», mens den barnslige «Maniac» med sitt usle «Fuck you oaaaoh» refreng er en punkete remake av «Going To Brazil».
Coveret er dødsheftig, og de to låtene i midten samt «Ghosts» gjør dette til ei kurant hardrockplate som mest sannsynlig vil få Motörhead-fans til å trampe i klaveret så det river litt sånn passe.
3,5/6 | Henrik Haugsnes Kaupang
Utgivelsesdato 01. september 2023