Nuclear Blast
Now, THIS is what I call parenting! Etter Lemmys død i 2015 ville ikke Phil Campbell verken hvile på laurbær eller suge på gamle karameller. I stedet dro han med seg tre sønner og en tøff vokalist og starta nytt band – og navnet ga seg i grunnen sjøl. Nå foreligger skive nr. 2, og i forhold til den fine debuten synes resepten å være ‘mer av alt!’ Stilmessig bør vel neppe noen overraskes over at vi snakker steintøff muskelrock med full øs n’roll-faktor, uten at det likevel ligger for tett opp til Phaderens gamle band. Gitaren låter umiskjennelig Phil C., mens vokal, bassing og det massive, men likevel luftige lydbildet bringer tankene vel så mye mot et band som Hellyeah. Produksjonen er rett i trynet, og bandet spiller både lekent og bøtte tett. Det er svintøft, full spiker &bånnpeddal tvers igjennom, og heri ligger i grunnen skivas lille svakhet; noe svak dynamikk og variasjon. Men, du&du – låt for låt er dette ei skive som tar 200 i benk og eter ozeloten rå! Av og til trenger man bare en ventil, og til denne retten kan det anbefales en kald øl.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 13.november 2020