Inside Out
Etter år med sykdom og latsideprosjekt er endelig Daniel Gildenlöw tilbake på beina igjen. Jeg hadde nesten gitt opp håpet etter fjorårets liveutgave av «Remedy Lane». Han kunne godt ventet noen tiår til før han begynner med retroturneer. Men det ser faktisk ut til å ha gitt en positiv effekt. Bandet er relativt nytt og de er tydelig tilbake i «Remedy Lane»-modus. Jeg likte for all del den rocka stilen på «Road Salt»-platene, men må vel ærlig innrømme at jeg foretrekker Pain Of Salvation i klassisk stil.
Det er blitt et veldig energisk og følelsesladet album, noe som nok gjenspeiler godt de siste årenes livsforløp hos unge Gildenlöw. Hans filosoferende tekster er det vel ingen andre enn han selv som forstår noe av, men du kan virkelig kjenne hva han prøver å uttrykke musikalsk her. Av alle platene hans, så er vel kanskje dette den som har vokst mest over tid. Veldig vanskelig å legge fra seg, når man først blir hekta.
Banebrytende er dette på ingen måte, men om du i likhet med Gildenlöw aldri blir mett av sjuåttendelstakt, så er dette et obligatorisk kjøp.
5/6 | Stig Rune Robertsen
Utgivelsesdato: 13.01.2017