Fredag 7. februar 2025
Og hvordan fortonet så kvelden seg? Joda, klokken 21:31 rullet introtapen, og stemningen i salen steg et par hakk. “Osiris´ Triumphant Return” var første låt ut, og satan for ei åpningslåt den er, altså! Et særdeles grøtete lydbilde frarøvet oss en åpning som hadde slått oss i bakken, men publikum lot seg ikke affisere av denslags. Det var ikke bare Osiris som hadde en triumferende retur fredag kveld. Pagan´s Mind var velkomne tilbake i trønderhovedstaden, det var det ingen tvil om. Men tilbake til lyden. Vi vet alle at Nils K. Rue er en vokalist av rang, men det hadde vært trivelig om vi hørte ham, men han var nesten borte i lydbildet alt for lenge. Keyboards var også tilnærmingsvis borte; det eneste instrumentet som låt som det skulle, var gitaren til Jørn Viggo Lofstad. Heldigvis skulle det bedre seg litt etter hvert, men beklageligvis skulle det vise seg at det store aberet denne kvelden skulle bli lyden, for bandet var i storform, og det var tydelig at de var sugne på å vise seg fram igjen, etter mange års pause.
Etter Rue hadde ønsket velkommen, dro bandet i gang “Intermission”, en melodisk perle av ei låt. Markeringene satt som ei kule, noe bandet også lot til å merke seg, blikkene de imellom talte for seg selv. Joda, de synes tydeligvis det er stas å spille sammen igjen. “God´s Equation” ble åpnet med en strålende trommeintro av Stian Kristoffersen, og riffet satt som ei kule. Søkki ta de er tighte, gutta i Pagan´s Mind, og for en gitarist Lofstad er! Overtonene sitter løst, og den ene lekne soloen avløser den andre. “Walk Away In Silence” slo an hos trønderpublikummet, noe som er lett å forstå. Som sidemannen så lekent kommenterte; “Queensrÿche ville ha vært stolte!” Tenkte ikke jeg samme tanke to sekunder tidligere? Joda, visst gjorde jeg det!
Nevnte vi ikke at Jørn Lande hadde meldt sin ankomst? Så sannelig, og når du har selveste Lande som gjestevokalist, da er det bare å anta at Nils K. Rue føler seg trygg som vokalist, for vi vet godt hva Lande er i stand til, og med Ozzy Osbournes “I Don´t Know” var lista lagt. En annen ting vi vet Lande er flink til, er å prate, noe han visste å benytte tiden til også denne aftenen. Joda, det er da alltid trivelig å høre herremannens anekdoter, men vi var her for rock, og rock fikk vi i rikt monn. Whitenakes “Bad Boys” fikk også riktig traktering, før nok en gjesteartist inntok scenen. Triosphere-gitarist Marius Bergesen inntok scenen, og et utvidet Pagan´s Mind serverte Iron Maidens “Wasted Years”. Det ble noen coverlåter denne kvelden, men “Through Osiris´ Eyes” hentet oss fint inn igjen, og nå er det på tide å nevne storskjermen bak bandet, som hadde rullet animerte videoer under hele showet. Egyptiske guder og himmellegemer underbygde historiene i tekstene på eksemplarisk vis gjennom hele showet, noe som sier meg at dette ikke er tenkt å være et kort blaff fra Pagan´s Minds side. Dette showet har det tatt tid å bygge opp!
Mitt første møte med Pagan´s Mind i live-tapning blir neppe det siste, for gutta overbeviste fra start til mål, til tross for at lyden må gi trekk på totalscoren, for den var ikke mye å skryte av, og jeg flytta meg flere ganger for å se om det bedret seg, noe det dessverre ikke gjorde. Mest gikk det ut over Rue, for det var ingen tvil om at han fremdeles har stemmen intakt. Og her passer det med et lite kudos til karen som sto bak meg og sang for full hals på samtlige låter. Full innlevelse, og klokkereint. Well done, brother! Pagan´s Mind er tilbake, og de mener fremdeles alvor! Gleder meg til neste gang; da med skikkelig bra lyd, ikke sant? 5/6
Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Lars Rune Skaug