Regenerative Production
Det kan vel ikke påstås at Okular forhaster seg med sin tredjefødte, betegnende kalt «Regenerate» – hele elleve år har gått siden forrige gang. Det sies jo dog at den som venter osv., og det er da slett ikke uefne greier som avslutter ventinga for de millionene som har sovet i kø, sitrende av forventninger for hva som nå endelig har kommet. Nuvel, muuuligens noe overdrevet, men dette er jaggu solide saker – selv for oss som ikke spiser dødsmetall til frokost hver dag.
Om så bandet på pressebilder ser ut som en hvilken som helst kollokviegruppe på Hist.fil. på Blindern, fjernes en hver tvil kun små sekunder inn i åpningskuttet «Back to Myself and Beyond» – her råder teknisk slepen death metal med ikke så reint lite progressivitet i stormkastene, og ganske så tøff og iørefallende sådan. Like fullt, inntrykket får stadig nye og til dels overraskende retninger etter hvert som albumet skrider fram; det introduseres stadig nye elementer og overaskende så vel som velsmidde vendinger underveis. Både piano og akustiske gitarer benyttes for å utvide den soniske paletten, i samspill med større melodiføringer enn hva enn ofte er vant med i genren. Slikt bringer både dybde og spenn i den dynamiske dimensjonen og gir det hele både luft og større effekt når de trøkker til med full kraft. Hvorvidt dette er et resultat av at det kreative denne gang tillates spredt utover flere hoder eller bare skyldes en naturlig aldring&utvikling kan en jo bare spekulere i – det ene utelukker dog ei heller det andre, og konklusjonen må være at det denne gangen funker som fy. Bandet spiller gnistrende presist og godt, både individuelt og sammen, og det hele pakkes inn i en åpen og skarp produksjon, uten at det av den grunn føles sterilt og ´sjelløst´.
Jeg vil tro dette er en real go´bit for dem med større både kunnskap og dedikasjon til genren generelt som sådan enn hva jeg sjøl kan skryte på meg, men dette er neiggu ikke til å kimse av for oss som i grunnen bare står med halve beinet innafor. Jeg savner muligens noe mer framtredende melodiske hooks og kanskje en tidvis større låtorientering og tradisjonell -struktur for at det skal treffe mine største kamre av nektar og ambrosia, og hele skiva fra A til Å i ett jafs blir nok en litt i overkant stor munnfull for meg, uansett hvor svær i kjeften jeg må innrømme meg å være – men det går en god stund mellom hver gang jeg presenteres for teknisk dødsmetall av såpass helstøpt kaliber og med så stor appell og likandesfaktor.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 07. juni 2024