Big Day Records
De har vist en ikke ubetydelig hevelse av nivå fra debuten til den tredje utgivelsen de nå forærer oss, Norsk Råkk. De setter i gang med et nynnevennlig gitarriff før blåserekka kommer etter, og vi er i gang.
Bakoversveis garantert sier de, selv om det går forholdsvis rolig for seg til å begynne med så bakoversveisen lar seg vente. Uten at det spiller noen rolle for produktet, for standarden de kicker i gang med er virkelig på øverste hylle. Det følges opp med hissige «Skarpladd», skivas politiske bidrag. En fengende liten sak som burde sette Norsk Råkk på kartet over landets vassese skaband. Bra jobb folkens!
«Vill Du Inte Ha Mej» setter jeg imidlertid en stor strek over, en slapp svensktopp forkledd som ska forteller vel det meste her. Men det blir fort glemt.
Fordi nestemann «No. 53» kliner til med det vasseste Motörhead-riffet på denne siden av Lemmys død og klinker skiva rett opp der den hører hjemme og får en til å lure på hvorfor de ikke viser mer av denne siden. Knallfett folkens!
Det bør nevnes at det er en påfallende stor andel av vokalister innen norsk pønk som høres like ut og synger på samme måte, så også når vokalist «*****» kliner til på de høyere tonene. Egenart folkens, egenart.
Resten av «Helgardert» viser et tight og fett skaband som uten å være ekspert på området viser et band som jeg vil tippe ligger et hestehode foran konkurrentene her til lands, for utførelsen av et stort sett knall låtmateriale til sammen med produksjonen gjør at «Helgardert» er en skive du vil høre fra start til slutt og til og med sette på på ny.
Og da setter vi også en strek over tafatte «Adjø & Farvel». Emo hører emo til folkens.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 19.01.2018