Inside Out Music
Ikke før er siste installasjon av «Joseph»-konseptet utstedt, så overmannes veteran Neal Morse av rastløshet. Mot gjengse prosedyre ringer han ingen tidligere bandkumpaner eller faste lekekamerater, men innbyr snarere yngre, lokale krefter til å delta i komponeringen og innspillingen av herværende plateprosjekt. Manøveren viser seg fruktbar, for «No Hill For A Climber» gestalter samme entusiasme og musikalske restitusjon som «The Grand Experiment», debuten fra The Neal Morse Band i 2015.
Morse innrømmer at å kaste kunstnerisk ball med yngre musikere er dømt å yngle idéer som ellers aldri ville ha havnet i dennes forslagspott, selv om det aldri rår tvil om prosjektets kantor.
Plata bokstøttes av to ekstensive stykker på til sammen femti minutter. Begge underlegges musikalske reisemotiv, men uten å fjetre blaserte Neal Morse-lyttere. «Eternity In Your Eyes» sogner blant amerikanerens kjedeligste, oppstemte epos, mens tittelkuttet flanerer langs etablerte Transatlantic-avenyer, hvor et akustisk leirbålstrekk er det eneste som overrasker. Riktignok huser verket et vakkert, kvasiorkestrert postludium, men Neal Morse og The Resonance gjør best figur i knappere, poengterte tilslag, som det skumrende jazz lounge-nummeret «Thief», anført av sløy kontrabassfigur og hjemsøkende vokalharmonikk, gnistrende fargelagt av gitarist Andre Madatian. Det shuffle-forløsende omkvedet setter de involvertes skyld til både Steely Dan og Queen i relieff, mens påfølgende 5-taktskantring antenner ulmende King Crimson-incitamenter, før det hele kulminerer i vaudeville-teater, rustet med messingblåsere og strykere. Slik forarbeides fem minutter med kontrasterende, dog koherent musikalsk substans. «Thief» måler krefter med det absolutt ypperste fra Morses fetladne diskografi. Akustiskdrevne og symfonisk blendende «Ever Interceding» faller kvalitativt hakk i hæl.
Selv om nevnte tospann utgjør kun 12 av albumets 67 minutter er de, isolert sett, verdt hele innkjøpsprisen.
4.5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 8. november