Onsdag 24.juli 2013
Forrige gang undertegnede så Muse, var foran 300 tilskuere på John Dee i 2000, og det er øyeblikkelig klart at de har oppgradert sceneshowet sitt (og populariteten sin) littegrann siden da. Og jaggu har de ikke tatt inn noen nye låter siden da også – som f.eks åpningslåta «Supremacy» fra den ikke altfor overbevisende nye skiva «The 2nd Law» hvor et 15000 mann sterkt publikum nærmest blir sprøstekt i heten fra den massive pyroveggen. Dette er en audiovisuell fest for alle sanseinntrykk, for sjelden ser man så mye effektbruk. De utallige storskjermene utnyttes til det fulle, og det er mye å ta inn over seg. Fra scenen fører en lang catwalk ut i publikumshavet til en mindre scene, som Matthew Bellamy og bassist Chris Wolstenholme tar seg sporadiske turer ut til. Under «Animals» kommer en dresskledd bankmann løpende manisk ut på catwalken og pælmer Muse-eurosedler ut til publikum før han kollapser og dør, en diger robot med lysende øyne virrer rundt, og mot slutten svever en massiv lyspære over hodene våre. Lydmessig var dette av det bedre jeg har opplevd i utskjelte Telenor Arena – det var sykt høyt, og den eminente vokalist Bellamy var litt langt bak i lydbildet i starten, men det ble fort rettet opp. Nevnte Bellamy er bandets soleklare midtpunkt, som vokalist, gitarhelt, frontfigur og en showmann som får de enkleste armbevegelser til å virke som storslagne begivenheter. De musikalske høydepunktene inkluderte selvsagt episke «Knights Of Cydonia», den eneste gjenlevende fra John Dee-setlista «Unintended», og den magnifikke avslutningen «Starlight». Ord som ‘pompøst’ og ‘stormannsgalskap’ går stadig igjen i anmeldelser av Muse-konserter, og det er lett å skjønne hvorfor, men først og fremst er det musikalsk bunnsolid å høre på, og høyst underholdende å se på. Og da går man selvsagt strålende fornøyd ut av konsertlokalet.
5/6 | Geir Amundsen
Foto: Geir Amundsen