Kategorier
Intervjuer

Murder Maids – har kvesset knivene

Et av Norges mest spennende nye band er uten tvil Trondheimsbaserte Murder Maids og selv om de nettopp har sluppet debutalbumet sitt så har de allerede tiltrukket seg mye oppmerksomhet fra nasjonal presse, fans og andre band. Vi slo av en prat med trommis Jon Anders Venger for å bli litt bedre kjent med Murder Maids og for å finne ut hva de har som ingen andre har.

Et av Norges mest spennende nye band er uten tvil Trondheimsbaserte Murder Maids og selv om de nettopp har sluppet debutalbumet sitt så har de allerede tiltrukket seg mye oppmerksomhet fra nasjonal presse, fans og andre band. Vi slo av en prat med trommis Jon Anders Venger for å bli litt bedre kjent med Murder Maids og for å finne ut hva de har som ingen andre har.

Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Emil Westen Aune
Livefoto: Øyvind Malum

– Dere har jo nylig sluppet debutalbumet «Knives Out» (som anmeldes her!) og har fått veldig mye positiv oppmerksomhet den siste tiden. Det må jo føles ganske så finfint for dere?
– Det føles veldig bra.  Må også si at det var litt uventa og overraskende, men utrolig kult. Ting har skjedd ganske fort etter at vi slapp plata i midten av januar og vi har mottatt en del tilbud om konserter når ting kommer tilbake til normalen igjen. 
– La oss gå litt tilbake i tid her og starte helt enkelt med hvem dere er og når dere startet Murder Maids? Stemmer det at Murder Maids egentlig var et sideprosjekt?
– Ja, det stemmer. Vi starta i 2019 og Murder Maids var egentlig tenkt som et sideprosjekt. Vi møttes på Trøndertun Folkehøgskole der vi alle gikk. Så ble jeg plutselig en dag kontaktet via mobilen av Noah Valentin Foshaug, som er vokalisten vår, om at noen av gutta hadde tenkt å sette sammen et punkeband og hadde hørt at jeg kunne spille punketrommer og jeg bestemte meg for å hive meg med for moro skyld. Ting klikka med en gang og vi skrev jo første låta vår på den aller første øvinga sammen, så vi merka alle at dette var noe som var verdt å satse på, så da gikk det over fra å være et tiltenkt sideprosjekt til å bli hovedfokus.
– Var dere klar over hvordan dere ønsket at dette altså skulle høres ut? Med tanke på at dere skrev første låten på den aller første øvinga, så er det jo fristene å tenke at dere hadde funnet en slags oppskrift?
– Ja, vi hadde en slags tanke om hvordan vi ville at dette skulle høres ut i hvert fall. Da vi skrev den første låten så kom den nok mer ut av at vi hadde et riff og så kom alle med ideer om ting som ville høres kult ut i låten. Men vi hadde først vi starta blitt enige om at Murder Maids skulle være i punk/hardcore-sjangeren, mene uten noen spesifikke rammer på musikken vår.
– Dere står jo oppført som et Trondheimsband, men jeg hører jo at du ikke er fra Trondheim. Kan du forklare litt rundt det for oss?
– Jeg er ikke fra Trondheim nei. Det var et valg vi tok da vi var ferdige på Trøndertun for at vi skulle kunne fortsette å satse på dette prosjektet her at vi alle flytta opp til Trondheim. Vi er jo fra litt ulike deler av landet så det faktisk bare to av oss som er herfra og det er Bendik Rødli og Max Westén Aune. Vokalisten vår Noah er fra Nord-Norge og meg selv og gitarist Elias Motzfeldt Fredriksen er fra Østlandet.
– Når og hvordan fikk dere spilt inn debutskiva? Jeg tenker på pandemien som raser rundt oss for tiden. Gjorde det ting vanskeligere?
– Studiotiden hadde vi booka langt fram i tid mens vi enda gikk på folkehøgskolen og det var litt før hele denne pandemien startet. Vi spilte den inn i mai i 2020 og da var det enda så rolig rundt det viruset der oppe at det lot seg gjøre å spille inn skiva. Det var jo i tillegg bare oss der så det gikk helt fint. Vi opplevde ikke noen utfordringer rundt det annet enn at vi ikke kunne fly på byen mellom slagene.
– Hvor lang tid brukte dere på å få spilt inn skiva?
– Den ble spilt inn på fem dager.
– Dæven det er imponerende! Hadde dere da alle låtene klare og innøvde da dere gikk i studio?
– Rundt halvparten av låtene var klare til å spilles inn, mens den andre halvparten gjorde vi ferdige uka før vi skulle gå i studio.
– Dere har jo ringreven Per Borten bak spakene, så jeg lurer jo på hvordan fikk dere hanket inn han og hva var det han bidro med som fikk ut det beste i dere på skiva?
– Det var faren til gitaristen vår Bendik Rødli, som kjente litt til han fra før av som ordnet det. Vi skulle spille inn skiva på Sørgården Studio som jo drives av Per Borten så da tenkte vi at det var naturlig at han produserte plata. Han var jo også veldig gira på prosjektet helt fra starten av og jeg tror han koste seg like mye som oss da vi spilte den inn. Han skjønte tidlig hvor vi ville med skiva vår sånn lydmessig. Han har jo utrolig peiling på alt som har med lyd å gjøre så han klarte å få til nøyaktig den sounden vi var ute etter. Bare det at han var en veldig jordnær og all right type gjorde at han ble mer som en kamerat enn en produsent i den forstand. Han ble som et ekstra medlem av bandet.

– Låtskrivingen deres er jo av ypperste merke. Hvordan jobber dere sammen med låtene som band?
– Vi skriver det meste sammen som band. Selvsagt så skriver Noah det meste av tekster, men selve musikken skriver vi for det aller meste sammen. Det begynner som regel med at en av oss kommer inn og har et riff eller to klart og så jobber vi sammen ut en låt fra det.
– Dere har jo allerede høstet enormt mange lovord fra kjente navn i musikk-Norge som blant annet Egon Holstad i Tromsø. Hva gjør det med dere i bandet og troen på det dere holder på med?
– Det har jo nesten vært overveldende de fine ordene folk har skrevet om oss og det gjør oss jo bare enda mer lystne på å komme oss ut på veien og få spilt konserter så fort det lar seg gjøre. Vi har så absolutt fått enda litt mer tro på det vi holder på med den siste tiden ja. Vi har så absolutt ambisjoner for bandet og vi vil jo komme så ang som mulig og gjerne utafor landegrensene våre.  
– Kan du fortelle litt om bandnavnet og hvordan dere landet på nettopp det? Det er jo et dritkult bandnavn som det kanskje egentlig er litt rart at ingen har tenkt på før.
– Det var et nærmest tilfeldig valgt navn for å være ærlig. Vi satt og prøvde å komme på et kult bandnavn og så tror jeg det var Bendik som foreslo Murder Maids.
– Så absolutt et kult bandnavn som stikker seg litt ut. På coveret så har dere bilde av en tjenestepike som holder en kniv og jeg tenker jo da selvfølgelig på historien om de to franske tjenestepikene som på 30-tallet drepte familien de jobbet for og om den historien har påvirket dere på noen måte?
– Vi oppdaga historien og satte oss litt inn i den om de to søstrene som du nevner etter at vi hadde valg bandnavnet. Utrolig spennende og fascinerende historie som vi vil prøve å få implementert litt i coveret vårt og i artworken vår framover. Avslutningslåten på skiva vår heter jo også «Murder Maids», så det er helt klart noen referanser til den historien i det vi driver med ja.
– Hvilke tanker har dere rundt året som kommer med tanke på å få turnert albumet og virkelig vist Norge og Europa etter hvert hva dere har å komme med? Dere er allerede klare for Trondheim Calling til sommeren, vet jeg.
– Håpet er å få gjort en norgesturné i løpet av året. Det er jo et naturlig sted å begynne. Det har begynt å tikke inn litt tilbud for siste del av året som kommer, så får vi bare krysse fingrene for at det skjer og se det litt an fram mot sommeren. Vi har også vært i dialog med The Dogs om en høstturné, så vi får se hva som kommer av det.
– Det fins vel ikke så mange viktigere eller kulere å spille med her til lands enn The Dogs, men hvis dere kunne streke ut en hånd her og valgt hvem i Norge dere ville gjort en turne med når ting åpner opp igjen, hvem ville dere med glede ha blitt med på veien?
– The Dogs hadde jo selvsagt vært dritkult å få turnert med, eller kanskje Oslo Ess, Kvelertak eller GBZ. 
– Jeg husker festivalen Fucking North Pole Festival fra studenttiden min i Tromsø for en del år siden der band fikk mulighet til å vise seg fram i ishavsbyen. Selve plateselskapet Fucking North Pole Records har jo nå eksistert i tjue år med Robert Dyrnes som primus motor. Hvordan kom dere i kontakt med han og hva har det betydd for dere å ha han i ryggen?
– Han oppdaga oss vi den første stusselige demoen vi spilte inn å la ut på Bandcamp. Han syntes det hørtes interessant ut og så ble det til et samarbeid. Han ga oss vårt første spilleoppdrag – spille support for Turbonecro. Det er et band som for de som ikke kjenner til dem består av tidlige medlemmer av Turboneger og som spiller gamle Turboneger-sanger. Robert Dyrnes har vært flink til å veilede oss, komme med råd og selvfølgelig gi ut skiva vår.
– Hva er det med Murder Maids som gjør akkurat dere spesielle og som gjør at folk bør sjekke dere ut og ikke minst kjøpe skiva?
– Haha, ja nå spør du godt her. Det er vel det at alle i bandet kommer fra litt forskjellige bakgrunner og drar litt impulser fra litt forskjellige sider av punken og rock generelt. At vi kommer fra forskjellige bakgrunner, men har felles hjerte for punken gjør at vi sammen kan gi folk noe de ikke helt har hørt før. Det er i hvert fall det vi liker å tro, haha. Og selvfølgelig mye energi … det blir ikke ordentlig punk uten energi.

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2021