Lørdag 21. januar 2017
Minor Majority har ikke gitt ut noen ny fullengder siden 2009, og likevel klarte de å selge ut Rockefeller denne lørdagskvelden. Noe som er ganske imponerende i seg selv. Oslo-bandet debuterte i 2001, men allerede i 2009 valgte de å ta en pause. De gjorde comeback i 2014, og har spilt årlig siden det.
Minor Majority har hatt med seg flere gjesteartister på tidligere konserter, og denne gangen hadde valget falt på Maria Solheim. I følge vokalist Pål Angelskår hadde han utsatt å ringe henne i det lengste fordi han ville bli så innmari skuffa hvis hun sa nei. Men her var hun altså, og bidro på flere av låtene hele kvelden igjennom.
De åpnet med «Dorian Leaving The Table». En veldig fin start på kvelden, den ga faktisk litt Sivert Høyem-vibber. Videre fulgte «Let The Night Begin» og «Take It In». Etter «She Gave Me Away» kunne Angelskår fortelle at han hadde vært nervøs før konserten, fordi det var noe helt spesielt å spille på selveste Rockefeller. Det kan vi være enige med ham i. Dernest spilte de «The Dark Half», hvor bassist Henrik Harr Widerøe byttet ut bassen med banjo.
Halvveis i settet ble vi presentert for en helt ny låt. En sang som handler om hvordan sanger blir til, og som har fått tittelen «It’s Easier To Sing». Den skal visstnok slippes om en måneds tid. Ironisk nok var det nettopp i denne låta at Angelskår ble plaget av scenerøyken og fikk et hosteanfall, og dermed måtte ta et vers om igjen. Han jinxet det med den tittelen, som bassist Widerøe treffende uttalte. Men bortsett fra dette lille uhellet, og et par tilfeller hvor leadgitaren lå litt for langt frem i lydbildet, var det generelt veldig bra lyd på Rockefeller denne kvelden – og Pål Angelskår synger like bra live som på plate.
Den rykende ferske låta ble etterfulgt av «Like Someone Changed The Rules For Us» fra siste album – ett av kveldens flere høydepunkt. «Keep Coming Around» ble en nydelig fremført duett med Maria Solheim, ikke så rart siden hun faktisk er med på denne innspillingen fra albumet «Reasons To Hang Around». Deretter var det duket for kveldens første store hit; «Dancing In The Backyard», før de disket opp med The Cumshots-låta «I Drink Alone», som de ga ut en versjon av i 2010. «Come Back To Me» var enda en gammel kjenning, og enda et høydepunkt, sammen med «Wish You’d Hold That Smile». Sist ut var deres nyeste utgitte låt fra 2016 «I’ve Been Here Before You». Her fant trommis Halvor Høgh Winsnes veien frem til scenekanten mens han spilte tamburin. Så gikk de altså av scenen for en liten kunstpause.
Første ekstranummer falt på «Think I’m Up For U & I», med koring fra Maria Solheim. En fantastisk låt som jeg helt hadde glemt, men som jeg ble nødt til å sette på anlegget da jeg kom hjem – så vakkert formidlet var den. Aller sist ut var selvfølgelig monsterhiten «Supergirl», til stor glede for et jublende publikum. Mot slutten av låta la de sågar inn et parti med Oasis’ enda større hit «Wonderwall».
Jeg har ikke mye å trekke for, annet enn et skravlete publikum (som vanlig på utsolgte konserter med relativt folkelige artister har skravlenivået i salen en tendens til å øke i takt med alkoholinntak og svinnende konsentrasjonsevne), samt at en personlig favoritt som «Smile At Everyone» uteble fra settlista. Men de leverte den ene fine sangen etter den andre i én time og 50 minutter, og av bandets fem studioalbum ble det spilt flest fra nummer tre og fire; «Up For U & I» og «Reasons To Hang Around».
Så da er det bare å håpe på at 2017 byr på ny bra musikk fra denne kanten.
5/6 | Marianne Lauritzen
Foto: Ellen Palmeira
