Fredag 27. september 2024
Konserten starter bra med “Da Strike” fra deres 1994 album “Same Old Tunes”. Folk er klare for det som blir omtrent en time tilbake til 90-tallet, som vokalist/bassist Nikola selv sa han ikke husket så mye fra. Og jeg må si meg enig i, siden jeg er født i 1996.
“Man or Mouse” skilte seg ut i første halvdel for meg. Publikum var med, det crowdsurfes og allsangen var høy, men etter hvert følte jeg konserten kunne bli noe repetitiv, og jeg var glad for at dette ikke var en to timer lang konsert. Ikke at jeg forventet så veldig mye mer av denne type skate punk, men for de i pitten så det høyst ut som at dette var akkurat det de ville ha.
Svenskene hadde ikke de største og fleste publikums-interaksjonene, men de drar noen klassiske svensk-norske beef-kommentarer, før de nevner at det er veldig stas å være tilbake til et utsolgt Sentrum Scene siden de sist var der i 1997 “ellerno”, som de selv sa.
Når de kjørte en medley som inneholdt låtene “In a Room”, “Story Of My Life”, “Pain” og “Pepper” så var jeg litt mer håpefull igjen. Vi nærmet oss slutten og det merkes på publikum at de er klare for å ta festen videre ut på byen. Folk ramler litt rundt med halvliteren sin og det ser ut til at det er flere som har spart seg opp til denne kvelden.
Det nærmer seg slutten av konserten og de spiller sin svenske låt “E20 Norr”, personlig er jeg en ganske stor fan når band har låter på sitt eget språk. Det føles noe mer personlig ut og det var en fin intro til deres siste låt “No Cigar” – som skrek “Takk for oss, nå fortsetter festen deres!”.
Alt i alt en helt ok konsert, som var forsåvidt akkurat slik jeg forventet. Men for de som ville ta en reise tilbake til gutte-rommet var dette midt i blinken! 3/6
Tekst: Anya Ferguson Rønningen
Foto: Anine Desire