Mandag 29.april 2019
Det er fire år siden sist Mike Rutherford og hans mekanikere sist besøkte Rockefeller, og siden den gang har de gitt ut en ny skive med nytt materiale (to år gamle «Let Me Fly») og en skive med åtte nyinnspillinger av gamle hits samt tre nye låter – «Out Of The Blue» som kom i butikkene for tre uker siden. Og når dette markedsføres som «The Looking Back (Over My Shoulder) Tour» var det ingen grunn til å tro at ikke dette skulle bli en kveld i nostalgiens tegn.
Oslo fikk æren av å huse avslutningskonserten på en 50 stopp lang turné som startet i februar, og publikum denne kvelden kunne hovedsakelig deles opp i to hovedgrupper. Du har de som kjenner Mike + The Mechanics for de myke radiohitene fra 80- og 90-tallet, og som knapt er klar over Mike Rutherfords fortid i Genesis, representert ved blondinene som danset og sang høyest på «Over My Shoulder» og «Word Of Mouth». Og så har du Genesis-fansen, gjerne iført t-skjorter med Yes og Steven Wilson, som først og fremst er der i håp om å få høre flest mulig låter fra et av progrockens største flaggskip. Men det var nok de førstnevnte som hadde størst grunn til å være fornøyd med kveldens fangst.
Bandet lå på is i noen år etter at Paul Young, en av orginalvokalistene, døde i 2000, men Rutherford dro i gang en ny versjon av mekanikerne i 2010, da med to nye vokalister. Engelske Andrew Roachford var popstjerne på egen hånd på slutten av 80-tallet, mens kanadiske Tim Howar ga ut et par skiver med kultbandet Van Tramp og spilte hovedrollen i «Phantom Of The Opera» på Broadway og London’s West End. Ikke ueffne karer, med andre ord, og de kompletterer hverandre godt vokalt på scenen.
Konsertstart skulle egentlig vært 20.00, men halvparten av publikum hadde formodentlig ikke registrert dette, for det var fortsatt meget god plass i salen da klokka bikka åtte. Vi formoder at det var derfor det drøyde en halvtime med start, og at den bebudede pausen underveis ble droppet. Som forventet åpnet de med en av de nye låtene, «The Best Is Yet To Come» – og det hadde de helt rett i, for neste låt var en av deres største hits, «Another Cup Of Coffee».
De som hadde kommet for å høre flest mulig Genesis-låter, fikk «Land Of Confusion» ganske tidlig i settet, og en velsmurt og akustisk versjon av «Follow You Follow Me» – kveldens eldste låt, fra 1978, og den første Genesis-skiva som Rutherford var hovedgitaristen på, «…And Then There Were Three…». Mot tampen fikk vi også «I Can’t Dance», men jeg nekter å tro at det var den låten Genesis-fansen hadde håpet å få høre i kveld. Hvis de mot alle odds hadde spilt «Supper’s Ready» eller «The Musical Box», hadde antagelig halvparten av publikum stått som spørsmålstegn før de hadde gått på do eller i baren. Og er det ikke ironisk å tenke på at to av medlemmene fra et av de mest banebrytende pionér-progrockbandene på 70-tallet gikk videre til å lage noe av den smootheste voksenpopen på 80- og 90-tallet…?
Andrew Roachford fikk spillerom til å fremføre sin egen 1989-hit «Cuddly Toy», men den låten som fikk flest publikummere til å dra frem mobilen og stå helt stille og filme var nok den vakre tåreperseballaden «The Living Years», med en tekst som treffer de fleste av oss rett i halsklumpen. Tim Howar fikk lage liv og allsang på «All I Need Is A Miracle», før de avsluttet med vederstyggeligheten «Over My Shoulder», komplett med den helvetes plystresoloen. (Tenke seg til at den låten kommer fra samme mann som skrev «The Battle Of Epping Forest»?!?) Selvsagt fikk vi et ekstranummer, en ekstra utvidet versjon av en av bandets kjipeste hitlåter, den irriterende fengende «Word Of Mouth», komplett med bandintroduksjoner og solopartier.
Det var forøvrig interessant å registrere at bandets «stjerne» på ingen måte er noe midtpunkt på scenen. 68-årige Mike Rutherford bytter mellom gitar og bass, og lar resten av bandet stå i rampelyset mens han selv fokuserer på det musikalske. Lyden var veldig bra på Rockefeller denne kvelden, alle instrumenter hørtes klart og tydelig, og bandet leverte akkurat det man kunne forvente, og litt til. De lot til å slippe seg litt løs og ha det gøy på turnéens siste konsert før de alle sammen kunne reise hjem neste dag. Så joda, mer enn dette kan man ikke forvente, og de aller fleste hadde nok en særdeles trivelig og koselig kveld sammen med Mike & The Mechanics. 4,5/6
(Og så nevner vi bare kjapt i forbifarten at vi gjorde et intervju med en småsliten men jovial Rutherford rett før konserten, og resultatet av det møtet kan du lese utpå sensommeren. Blir det for lenge å vente, har vi dette arkivintervjuet å by på så lenge. )
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker
