EchoZone
Hjelpes, dette var noe kjedelige greier. Tenk å blande sammen det aller kjipeste av U2, Muse, The Cure og Depeche Mode, og inkluder kanskje verdens mest uinspirerte vokalist som har lagt til seg en ubeskrivelig irriterende slags hikkelyd på omtrent hver eneste setning, og microClocks er temmelig millimeterpresist beskrevet. Man har en livsviktig rett til å få praktisere og utøve sin kunst – en rett jeg er villig til å kjempe til døden for at skal bestå, men det er fortsatt ingen plikt. Det kan noen og enhver ta lærdom av.
Jeg merker at jeg ikke har noe mer å si etter å ha pint meg igjennom 43 minutter som jeg aldri får igjen, annet enn at jeg har sett maling tørke fortere enn hva det tok for «Soon Before Sundown» å bli ferdig. Jeg leste for øvrig under min lille obligatoriske research av bandet en liten fotnote av noen som lurte på om microClocks kunne blir det neste Depeche Mode. Nei, det kan de ikke.
1/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 18.11.2016