Reprise
Mastodon entret moderne elitedivisjon med ”Crack The Skye” i 2009. Siden har kvartetten tilvirket album av jevnt høy kvalitet. ”Emperor Of Sand”, gruppas syvende studioarbeid, markerer intet unntak i så måte, men ruger fjellstøtt mellom 2009-skivas progressive jag og ”One More ’Round The Sun”s melodiaksentuering.
Brent Hinds og makkere er ikke til å ta feil av i ”Sultan’s Curse”, uten at innledende del av årets plateprogram imponerer. Foruten den i overkant tilkjempete, radiovennlige ”Show Yourself” spinner bandet hårfin selvpastisj, inntil ”Roots Remain” innevarsler kvalitativ forøkning. Hinds’, Dailors og Sanders’ vokalalterneringer, tidvis svært farget av Ozzy Osbournes blå musikkdialektikk, fungerer overmåte godt. Det samme gjør instrumenteringen, hvis organiske synergi og dynamiske årvåkenhet trygger interessant lytting uansett om de innbyrdes låtene ligger på pari eller ei. Kaleidoskopiske ”Ancient Kingdom”, skamløst fengende ”Clandestiny” (med velnært, kinematografisk synthesizersoli), dissonant-progressive ”Andromeda” og finaleeksplosive ”Jaguar God”, melodisk rik og smidig versatil i metrikk og tempo, dundrer inn på lista over Mastodons ypperste enkeltkomposisjoner.
I likhet med forgjengeren er årets bestenoteringer såpass nærende at jeg sliter med å utsjalte selve favorittsporet. ”Emperor Of Sand” lever dessuten lenge, som dens tre forløperne. Mastodon er blant få globalpopulære band av i dag som konsekvent utsteder glimrende plater.
4,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 31.03.2017