– Ikke alle leserne våre kjenner Masheena. Begynn gjerne med litt informasjon om bandet.
– Tarjei: Ok, Masheena er et hardrockband fra Bergen som kan spores tilbake til en fyllekveld tidlig på 2000-tallet. Luis og jeg ville lage et coverband. Dette ble det ingenting av, ettersom Luis plutselig flyttet til Chile. I syv år bodde han der, men vi holdt kontakten. Musikk ble sendt mye frem og tilbake, og da han flyttet hjem igjen gikk vi til lunsj. Etter hvert gav han meg noen låter som han ville at jeg skulle legge bass på. Jeg likte dem, og visste at Luis var god. Når bassen var lagt, ringte jeg Armagedda [fra Immortal] – som jeg hadde spilt sammen med i Heavy Metal Kings – og spurte om han kunne legge på trommer. Luis ringte sin gamle kamerat, Abbath-gitarist Ola André Farstad, og også han var med. Resultatet ble såpass at vi gikk for å starte opp et ordentlig band. La oss lage verdens beste EP, var det noen som sa.
– Luis: Ja, holdningen var at nå skulle alt låte presist som vi ville. EP-en ble lagd og sendt rundt, og nokså raskt fikk vi oppmerksomhet omkring den. Majestic Mountain ville så gi oss ut på betingelse av at vi gjorde en fullengder. Så vi skrev fire låter til.
– Så «West Coast Hard Rock» er spilt inn i to omganger?
– Tarjei: Det er korrekt. Vi hadde en sabla god produsent med bred erfaring. Han skapte enhet i det.
– Luis: Som band har vi den egenskapen at vi ikke klarer å gjøre noe halvveis. Vi behøver ikke nødvendigvis være best – det er ingen av oss som er verdens beste individualister – men gjør vi noe, gir vi det alt vi har. Målet var å lage et produkt som har høy kvalitet og som vi kan være stolte av. Jeg synes vi fikk til det med «West Coast Hard Rock».
– Og nå er dere altså i Texas.
– Tarjei: Det er vi. Vi har alltid vært store Clutch-fans. Ved å følge Clutch-produsent Machine på blant annet Facebook, fant vi ut at han hadde bygd seg et studio her ute i Austin. Min tanke ble da at vi kanskje skulle kontakte ham og lufte idéen om at han også produserte oss. Dette medførte at jeg sendte ham råmiksene av førsteplata, som viste seg å være midt i blinken. Dette kunne han både mikse og mastre, fikk vi som respons.
– Så Machine mikset debuten og produserer dere nå?
– Tarjei: Det er riktig, ja.
– Hva med «Married To Rock `N` Roll»-EP´en i denne konteksten?
– Tarjei: Jo, den er noe litt annet. Vi gjorde et par låter for en tid tilbake som hadde en nokså 70-talls glamrock-aktig holdning. Disse ble utgitt som en frittstående sak som ikke vil kobles til utgivelsen vi jobber med nå. Da vi gjorde «Married To Rock `N` Roll» tenkte jeg litt som Ghost da de gav ut «Mary On A Cross» og «Kiss The Go-Goat» – vi ser dette som noe mellom to fullengdere.
– Luis: «Married To Rock `N` Roll» er litt som en hyllest til 70-tallet og band som T- Rex. Vi ville at den skulle være litt naken. Og nei, Masheena har ikke blitt et glamrock-band (latter).
– Hvor er dere musikalsk nå?
– Luis: Jeg opplever dagens musikklandskap som veldig sjangerfokusert. Det er ikke vi. Hvis musikken har aspekter av for eksempel country, blues og stoner-rock så er det bare bra – vi får det lett inn i vår sound. Musikalsk er vi nok allikevel nå nærmere «West Coast Hardrock» enn «Married To Rock `N` Roll».
– Vil det da være riktig å si at det er lydbildet som forener impulsene?
– Tarjei: Ja, på et vis. Vi har sagt at målet vårt som band er å hedre den lange og rike rocketradisjonen med å lage gode låter som folk kan relatere seg til. Vi har låter på det kommende albumet som vekker assosiasjoner til så vel sørstatsrock som til stoner-musikk og grønsjete ballader. Det er stort spenn innenfor den kommende skiva. Allikevel spriker det ikke for mye, tør jeg påstå.
– Dere får det til å høre veldig høyt ut.
– Luis: He-he, ja. «West Coast Hard Rock» var i stor grad spilt inn live. For det meste uten klikk, faktisk.
– Tarjei: Ja, i forbindelse med debuten hadde vi fire dager i studio. Nå har vi tolv. Det gir oss naturligvis mye bedre tid til å teste ut nye idéer for vokal, riff og soloer underveis.
– Forstår jeg det slik at det komponeres mer i studio denne gangen?
– Tarjei: Ja, i større grad enn sist iallfall. To måneder før Texas-turen fant vi ut at trommisen vår ikke var i form til å øve inn musikken. Ting ble derfor mer hektisk enn vi trodde.
– Luis: Dette stemmer, vi måtte plutselig få tak i en ny trommis som kunne ta seg fri fra jobb og bli med på dette. Heldigvis fikk vi med oss Bård fra Magic Touch, som er veldig glad i den kreative prosessen omkring det å lage og spille inn ny musikk. Vi fikk derfor en mer åpen innstilling til det hele. Alt fra tempo på låtene til partier ble justert. Og så sitter jo Machine i rommet med oss, som et slags fjerde medlem, og gir tilbakemelding i hodetelefonene mens vi spiller.
– Tarjei: Det er et utrolig flott innspillingsrom med høyt under taket og masse lys som kommer inn gjennom store vindu. Så har vi en PA her inne, noe som gjør at vi kjenner lydtrykket på kroppen. Det er en fin måte å jobbe på; det kjennes som at vi lager en plate i studio heller enn at vi bare spiller inn noe.
– Luis: Det som er gøy med Machine er at han har full oversikt, med notatblokk og alt. Dette refrenget fungerer ikke, her må vi ha ny tekst. Han kan si slike ting.
– Hvem står bak låtskrivingen denne gangen?
– Tarjei: Luis er hovedlåtskriver. Jeg er han som kommer med ville idéer fra sidelinjen og prøver å pense musikken i stadionrock-retningen (latter).
– Er det satt noen utgivelsesdato enda?
– Tarjei: Nei, ikke enda. Sånne ting tar tid. Plata skal mikses i juli, og deretter blir det planlegging av utgivelse, som må times rett for både band og selskap. Vi håper å få sluppet musikk fra denne sesjonen i løpet av høsten.
– Hvordan føler dere at dere så langt har blitt mottatt i musikkpressen?
– Tarjei: Vel, vi fikk en del presse på «West Coast Hard Rock». Ikke så mye her til lands, men i utlandet. Vi har mottatt gode ord fra både USA, England og Tyskland. Det har vært noen magasiner, men det meste har vært online.
– Luis: Det er spennende tall på for eksempel Spotify. Jeg tenker da på månedlige avspillinger. Jeg sier ikke at vi merker dette økonomisk, men det er tydelig at vi når ut til en del. Ikke verst for et relativt nytt band, vil jeg si.
– Tarjei: Det er ganske forskjellig hva de sier. Enkelte mener det lukter 70-tallet lang vei. Andre får igjen assosiasjoner til 90-tallet, og atter andre til 80-tallet. Blant band som det trekkes paralleller til kan nevnes Black Sabbath, KISS, Soundgarden og Clutch, men også Randy Californias Spirit, Montrose, Foo Fighters og Monster Magnet har vært nevnt.
– Luis: Ja, det er interessant. Når vi lager musikk er vi ute etter en type «feeling». Etiketter er mindre interessante for oss. Samtidig forstår jeg behovet for å sette merkelapp på ting. Det gjør oss heller ingenting.
– Tarjei: Dette er interessant. Luis er noen år yngre enn meg, så vi har noen musikalske referanser som ikke er felles. La meg ta et eksempel. På debuten finnes en låt som heter «Brings Me Down». Luis, som presenterte skissen for meg, hadde tenkt seg en Soundgarden-aktig sak, men mine tanker ble ført til Whitesnakes «Slide It In». Dernest mikset vi det sammen og gav musikken ny retning.
– Si gjerne litt mer om låtene som nå kommer
– Tarjei: Ok, vi har spilt inn ti låter. Sånn som det ser ut nå, er alle albumspor. Selv foretrekker jeg korte album fremfor lange. Det er som sagt nokså stort spenn i materialet. Vi er temmelig nedstemte, så skiva har et tungt uttrykk. Med det sagt så er det gitt plass til både Janes Addiction-sprett og Prince-inspirerte gitarsoli (latter)
– Luis: Som vi har vært inne på har Machine øvd mye innflytelse på det kompositoriske denne gangen. Han hører ting som vi ikke hører. Don`t fuck with the riff, har vi for eksempel fått beskjed om noen ganger. Machine er veldig konstruktiv, og han tar på seg lytterens ører. Vi har derfor fulgt mange av hans anmodninger underveis.
– Tarjei: Dette med lytterens ører er viktig – man skal fange folk som ikke nødvendigvis er hundre prosent fokusert på musikken. Hva hadde gjort at jeg ble igjen på en konsert på en festival uten å gå videre til neste? Det er den tankegangen. Vi prøver å ta det opp til et allment nivå.
– Vil det si at dere har livebandet Masheena i tankene når dere skriver ny musikk?
– Tarjei: Absolutt. Vi vil samle folk som skal ha det gøy på festen. La oss legge inn en stopp slik at publikum kan rope akkurat her. (latter)
– Hvor langt er dere kommet? Begynner dere å nærme dere slutten der borte?
– Tarjei: Vi er straks ferdige med innspillingen og reiser hjem igjen i morgen kveld. Så blir det nok en postproduksjon i Bergen, men det viktigste tar vi med oss fra Texas. Så skal Machine mikse og mastre albumet. Det skal holde hardt at plata kommer ut i år. La oss nå se.
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Per Ole Hagen
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2024