Listen over gjester er særs imponerende og soloprojektet er vitalt og krever oppmerksomhet! Her er resultatet av en telefonprat med Mark Morton som forteller om sitt nye soloalbum «Anestethic».
Tekst: Johan Persson
Foto: Travis Shinn
– I låten ”The Truth Is Dead” fins tekstlinjen ”Hold my hand – fill my head”. Det er jo lyriskt briljant, og er det en referanse til Trump, tro?
– Haha, det får andre avgjøre da jeg ikke har skrevet akkurat den teksten, men jeg kan si at kollega Randy Blythe fra Lamb Of God er med på denne låta, i tillegg til Alissa White-Gluz fra Arch Enemy. Det munnar ut i en heavy metal-duett, og om det er en referanse til Trump vet jeg ikke helt. Musikk og all annen kunst i dag er kanskje ikke alltid isolert fra alt det som skjer rundt oss. Så kanskje skulle det spørsmålet gå til Randy istedet… Albumet i seg selv er noe som kommer til å vise at mitt forhold til musikk er ytterst personlig og har alltid vært et tilfluktssted for meg hvor jeg kan oppholde meg følelsesmessig, og når jeg selv på et personligt plan har befunnet meg i kaos og uro, så har jeg alltid musikken å lene meg tilbake på. Jeg kan med musikken flykte ifra de hverdagslige komplekse strukturene og det gir meg alltid ro, plass og energi.
– Ditt soloprosjekt er ikke bare et spektrum av talentfulle gjesteartister, men også et musikalskt prosjekt med full dynamikk og da med et omfang som inkluderer metal, rock og alternative innslag. Hvordan ser du på albumet som en helhet?
– Jeg har skrevet masse materiale som kanskje ikke passer inn på ett nytt album med Lamb Of God, og nå har tiden kommet for meg å få realisert et soloprosjekt. Jeg er veldig takknemlig ovenfor alle gjestene som har bidratt på dette albumet, og det har blitt et produkt som jeg nå er tent på å få lansere. Det er lenge siden jeg plukket opp gitaren da jeg var 12 år gammal og da var jeg veldig sterkt inspirert og påvirket av Eddie Van Halen. Min egen stil har vokst frem opp gjennom årene, men jeg brukte mye tid på å lytte på og ta inn over meg den klassiske bluesrocken og artister som Jimi Hendrix, Eric Clapton och Jimmy Page og andre gitarhelter. Dette tok meg i tenårene videre til Randy Rhoads, James Hetfield og alle andre innen metal.
– Fortell gjerne litt mer om låten ”Axis”.
– Vokalisten her er Mark Lanegan (kjent fra Screaming Trees og Queens Of The Stone Age) og jeg har alltid vært fan av hans sangprestasjoner. Det er ganske spesielt å få med seg forskjellige sangare som setter sitt personlige preg på musikken som jeg har skrevet. Medvirkende er også Alice In Chains’ Mike Inez som har en rå erfaring. Steve Gorman fra The Black Crowes backer opp det hele på trommer og dette ble helt klart kjapt en av mine personlige favoritter fra skiva. Det er ikke et mål i seg selv å lage en metalskive, men å få inn en annen type musikk enn Lamb Of God, så jae jobbet sammen med produsenten Josh Wilbur som også har mixet sluttproduksjonen og prosjektet kjørtes gjennom låt etter låt.
– Chuck Billy fra Testament medvirker også på låta ”The Never”. Fortell om det samarbeidet, takk!
– Ja, Billy er en gammel venn som jag har stor respekt for og vi har kjent hverandre lenge. Vi fikk til slutt en bra mulighet til å gjøre en låt sammen, og denne gangen er det mer metal såklart og en låt med feeling som vi fikk til i Californiea. Det var virkelig kult å gjøre noe kreativt sammen med Chuck Billy. Den låten må bare oppleves!
– Fortell om turnéen med Slayer, jeg så deg spille med Lamb Of God i Stockholm i desember!
– Ja, vi har turnert med Lamb Of God og vært gjester for Slayer på deres siste turné i over ett år og det kommer til å fortsette i USA og Canada til et stykke ut i i mai 2019. Vi i Lamb Of God kjenner oss riktig beærede over å få lov til å ta del i den store begivenheten at Slayer gir seg ut på veien for å ta et siste farvel. Det er stort for oss.
– Hva synes du om Skandinavia?
– Jeg må virkelig si at allerede første gangen vi var her og spilte, så tok dere veldig godt imot oss i Lamb Of God. Vi er takknemlige for at vi har fått spille her med en massa bra band og jeg har blitt personlig venn med mange band fra Skandinavia etter at vi har spilt sammen på mange turnéer, for eksempel In Flames og Meshuggah. Vi er takknemlige for å få ha mange fans fra Sverige og Norge for eksempel.
– Du har vel en signaturmodell som er utgitt hos Jackson?
– Ja, det har jeg og regner jeg med alle mine gitarer så har jeg to hovedgitarer når jeg er ute og spiller med hvert sitt oppsett live, og totalt er det vel en sju gitarer jeg får med meg ut på en turné. Jeg spiller ikke engang daglig når jeg har fri, og når jeg faktisk spiller, så sitter jeg ikke og drar ulike tekniske vanskelige skalaer – det går mer på å bare jamme løs for å ha det gøy enn for å briljere. Det er er givende å sitte og jamme uten en forhåndsbestemt sluttdestinasjon. Det er kreativt. En som var bra på riff var Dimebag Darrell fra Pantera og jeg har vært Pantera-fan helt siden ”Cowboys From Hell”. Jeg har vært så heldig å få møte ham og henge med ham og de andre karene i Pantera ved et par anledninger.
– Jeg må nesten benytte anledningen til å spørre om du har møtt vår svenske viking Yngwie J Malmsteen?
– Jeg har aldri fått æren av å treffe Herr Yngwie J Malmsteen personlig enda, dessverre. Jeg så ham spille rundt 1988 eller 1989 med sitt band Rising Force. Når det gjelder gitarer som betyr mye for meg er det mahognykropp med humbuckingsetting på en klassisk Gibson Les Paul. Det er en riktig klassiker og kommer alltid til å toppa klassikerlisten for min del. Men jeg er også stor fan av Fender Telecaster, deres gitarkropp og følelse gir et veldig stabilt inntrykk. Men ikke ultimate for metal, men min signaturgitar fra Jackson forener det beste fra Les Paul og Telecaster så det er nok en mix av det beste fra to gitarverdener. Jeg har en Les Paul Gold Top hjemme som jeg faktisk spiller på – jeg er av typen som heller bruker mine saker fremfor å stille de i en hylle for å samle på og bare se på… En gitar er en bruksgjenstand som skal anvendes! Man skal kunne se på den at den har blitt brukt og verdsatt, spør du meg! ”Guitars shall be played, not displayed”!