Loma Vista Recordings / Caroline International
Sukk. Jeg hadde håpet at min gamle helt var tilbake da han tok et sjumilssteg i riktig retning med «The Pale Emperor» etter noen mildt sagt svakere albumslipp på rad. Den gang ei. Årets slipp er nok ikke helt på nivå med hans triple bidrag til albumdynga, men den er dessverre ikke mye bedre heller. I tillegg tilskjemmes musikken som i beste fall kan beskrives som «OK» av til tider fryktelig dårlig lyrikk, faktisk så til de grader elendig at jeg ikke kan fatte at en profesjonell artist kan stå inne for noe sånt. «I’m un-stabled, I’m not a show horse, I can’t be bridled, of course» skal man bare ikke slippe unna med.
Skal dog gi en liten honnør for at han gikk bort ifra den hårreisende horrible albumtittelen «Say10» i siste minutt, men den har dog fått æren av å titulere et spor – i tillegg et av de svakeste sporene på «Heaven Upside Down», som dessverre sier ganske mye. Men fokuserer vi på det positive med årets slipp kan man nevne «Saturnalia», «Blood Honey», tittelkuttet og «Threats Of Romance». Hadde han byttet ut de tre-fire svakeste sporene på forgjengeren med disse ville de løftet den enda et par hakk. Så får det være at jeg selv med godvilje ikke får meg til å høre annet enn «I like you Devin» på sistnevnte, som en slags kom-ut-av-skapet forespørsel til en viss Devin Townsend. Tidenes mest spesielle rockepar ville de uten tvil ha blitt. Men låtene holder til en viss grad mål, EMO til tross.
Resten av skiva kan best forbigås i fullstendig stillhet. Det som redder den fra fullstendig katastrofe er, i tillegg til nevnte kvartett, det faktumet at jeg i det minste orka å sette den på et par ganger til. Det klarte jeg ikke med «Eat Me Drink Me», «The High End Of Low» eller «Born Villain». Det er da alltids noe.
2,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato: 06.10.2017