Lørdag 07.desember 2019
Billy Milano feirer tretti år med sitt Method Of Destruction, og er med dette på sitt første Norgesbesøk. Og det lover godt når det ikke er noe supportband fordi bandet spiller et langt sett. Nå skal det sies at de fleste oppmøtte (det siste tallet jeg hørte før konsertstart var sju ledige billetter) forventet seg en stor dose S.O.D. Og som seg hør og bør på en jubileumsturne er det mye gammelt vi får servert. Jeg har langt ifra komplett diskografi i hylla, og strengt tatt finner jeg en del av det senere materialet særdeles dårlig. Jeg kjenner i hvert fall igjen starten, her får vi to spor fra debuten «U.S.A. For M.O.D.».
Allerede før de får spilt en strofe er Milano på scenen med anekdoter og vi skjønner fort at dette kommer til å bli jovialt med mye snakk. Og ikke minst humor. Fiskepinner blir gjennomgangstemaet denne kvelden, som for øvrig er bursdagen til gitarist Jason French. Det går noen låter før vi får servert første S.O.D. låt i form av «Milano Mosh». Og jeg teller faktisk kun fire spor fra «Speak English Or Die» i løpet av den halvannen time lange konserten. «Pussywhipped», «Milk» og «Speak English Or Die» er jevnt fordelt i settet. Vi får et par låter fra bandets seneste album «Busted, Broke And American», som fungerer veldig bra med det klassiske materialet. Utover det er vel det seneste jeg kjenner til et par spor fra deres andre plate «Gross Misconduct», så fokuset er definitivt, og heldigvis, lagt til den tidligste perioden.
Lydmessig er det bra på Revolver i kveld og stemningen og fremføring er helt topp. Nå håpet jeg i forkant på flere S.O.D. låter, men dette ble faktisk ikke noe savn og jeg storkoste meg, noe de fleste jeg snakket med også gjorde. Det er klart, hadde vi fått «Speak English Or Die» i sin helhet hadde nok sekseren vært et faktum, men dette var uansett ikke langt unna. Det oser spilleglede og i løpet av kvelden nedjusterer Milano lovnaden om å være tilbake innen ti år til fem år. 5/6
Tekst: Ronny Østlie
Foto: Anine Desire