Søndag 18. september 2022
Norgesvennen Lisse gjestet Rockefeller på søndag, og kun to dager etter at hennes femte studioalbum «Carving Canyons» ble sluppet fikk Oslos publikum oppleve selve verdenspremieren og de første smakebitene av hennes nye album.
Lissie åpnet rolig med nye «Unravel» og publikum lytter ivrig med til teksten “The last time we spoke/ I was halfway to California/I was still wearing all of your clothes” På «Sleepwalking» fra «Back To Forever» hopper hun bekymringsløst, sprudlende og barbent rundt med gitaren sin og ser ut til å være i ekstase over å være tilbake i Norge. Lissie lovte kveldens publikum perler fra den nye skiva samt gammelt gull og skuffet ikke. «Flowers» (også fra den nye skiva) ble godt mottatt av de fremmøtte og harmoniene med bandet ga kveldens første gåsehud.
Lissie følger opp med up-tempo-låtene «Best days» fra forrige plate «Castles» og «Don´t You Give Up On Me» fra «My Wild West». Sistnevnte skaper danseglede hos publikum og kulminerer i ett vers av Kate Bush`s «Running Up That Hill». Lissie takker publikum for at de er tro og ikke har gitt henne opp som i sangen. Som om det var mulig? Lissies kjærlighetseklæring og hyllest til Mississippi i «Oh Mississippi» kan bare betegnes som vakker, gir ståpels, tilrop og plystring fra publikum og viser Lissies unike stemmeregister og sterke låtmateriale. Det er umulig å ikke la seg bergta.
Selv om Lissie tilsynelatende har et laidback ytre og en spe kropp er det ingenting som står i stil til den enorme stemmen, energien, tryggheten og tilstedeværelsen hun utstråler på gitar og på scenen. Rå, ekte og uanstrengt. Lissies sett veksler mellom sår og heftig, og i «Hero» gir hun deg en god klump i halsen. I «Sad», også en av de mektigste låtene på «Carving Canyons» viser Lissie at hun stadig evner å skape låtmagi, nytt håp og skjønnhet av dårlige og vonde opplevelser i alle stadier av sorg og brudd. Noe som gjør at publikum stadig kan kjenne seg igjen i hennes låtmateriale og trykker henne til brystet.
På go`låta «Further Away» gjør Sam Quinn en av kveldens strålende soloer. Lissie røper at Lewis Keller (bass) også elsker Norge, bor her og fant sin norske kone i 2010 da hun debuterte her til lands med «Chasing The Tiger». Lissies omtaler publikum som hennes «forsøkskaniner» og sier at hun gleder seg over å teste ut de ferske låtene hun aldri tidligere har spilt for noen, som låten «Chasing The Sun».
Stemninger i publikum øker betraktelig når Lissie girer opp stemningen og drar i gang med «In Sleep» En av hennes store publikumsfavoritter her til lands fra debutplata. Hun viser at hun stadig er en rocka dame som kan synger heftig, dra gitarakkorder og smile til publikum mens hun hopper opp og ned. For en energi! Bandet spiller stødig og med trøkk selv om de fleste låtene er nye og både keyboardist/ korist (Eric Sullivan), trommis (Nick Vaal) og nevnte Lewis og Sam later til å ha stålkontroll mens de koser seg på scenen.
Tittelsporet «Carving Canyons» er kveldens siste nykommer og publikum viser at den nye plata er godt mottatt ved å plystre og rope av begeistring. Så kommer braksuksessen alle har ventet hele kvelden på og grunnen til at Lissie ble så stor her til lands “When I´m Alone” Folk synger med, hopper, klapper og det er et merkbart tempeturskifte og løft i forsamlingen. En i publikum roper ut ‘Lissie, we love you!‘
Så kommer «Night Moves». Denne ferske låta er for undertegnede det sterkeste sporet på den nye skiva og gir assosiasjoner til åttitallets Fletwood Mac. Et av kveldens desiderte høydepunkt som gav seriøs rockefot. Det er ikke uten grunn at Lissies stemme blir sammenlignet med rockeikoner som Stevie Nicks og Susanna Hoffs. Lissie informerer at hun nå skal «late» som hun skal avslutte og går av scenen med bandet. Publikum viser stor begeistring over kveldens nestsiste låt «Everywhere I Go» fra Catching a Tiger og de synger ivrig med. Lissie takker publikum på norsk (som hun har gjort størsteparten av kvelden) og spiller kveldens siste låt fra det som virker som hele Norges favoritt Lissieplate så langt. Lissie løfter taket og har publikum i sin hule hånd når hun synger «Little Lovin” og publikum stemmer i , svarer og trampeklapper når hun synger «I gotta lotta lovin’/ I gotta lotta love in my heart». Lissie hopper plutselig barføtt av scenen, valser inn blant publikum og gir forsamlingen både mikrofon, High Fives og klemmer. Lissie viser at hun har mye kjærlighet for sitt norske publikum og de viser at dette kjærlighetsforholdet er gjensidig. Det er umulig å ikke la seg begeistre av sangeren, gitaristen, låtskriveren og sjarmtrollet Lissie!
Skulle ha ønsket meg «Shameless» og «Record Collector» i kveldens sett, men alt i alt så lever hun sterkt som alltid. Fikk du ikke opplevd verdenspremieren på «Carving Canyons» i Oslo har du fortsatt mulighet i Stavanger i kveld, og Bergen, Trondheim og Bodø senere i uken. (Intervju i neste nummer! Abonner her og få det på utgivelsesdag!) 5/6
Tekst: Heidi Bolle
Foto: Anne-Marie Forker