Fredag 10.juli 2020
I en hall med marmorsøyler midt i Oslo sentrum står det en mann og tramper og strutter, poserer og gestikulerer, hopper og sitrer, fullstendig oppslukt av sin egen musikk. Stemmen hans er mektig som en orkan, og blodårene står ut fra halsen hans. Omtrent slik fremsto Einar Solberg i Leprous på Sentralen på fredag kveld. Dette var en sosial distansert konsert, med setepar med en meters mellomrom, likevel fylte Leprous rommet med sin opptreden, med fire mann i front. Solberg’s faste partner Tor Oddmund Suhrke (gitar/synth), Robin Ognedal (gitar/synth), og Simen Daniel Børven (bass) flankerte Solberg, mens Baard Kolstad på trommer var i konstant bevegelse mens han la grunnmuren i det rytmisk kontrollerte kaoset. Gutta i front vekslet på å innta midtposisjonen, og det at ingen på noe tidspunkt bare sto stille og fokuserte på sin egen venstrehånd bidro til gjøre dette til en helhetlig opplevelse – det visuelle aspektet var definitivt på plass. Børven var den mest vågale da han beveget seg fra scenen over på en tom stol i front, mens Suhrke heller søkte opp i høyden, på toppen av høyttalerne til venstre.
Kanskje var det faktumet at de hadde et sittende publikum som inspirerte låtvalgene til denne andre av to konserter samme kveld, for det var de mer energiske og mest kjente låtene sine de serverte, for å få publikum ut av setene og opp på beina. Det startet med “The Valley” og økte derifra, energinivået duppet ikke en eneste gang fra første refreng og frem til de avsluttende hylene og en intense spenningen av avsluttende “The Sky is Red”. Solberg snakket litt mellom låtene, noe som ga oss i publikum en sjanse til å få pusten tilbake før det brakte løs igjen. Selv om dette var andre konsert for kvelden, traff Solberg hver note han gikk for, uansett om det var med brøl eller med hans fløyteaktige falsett. “MB. Indifferentia”, “Below” og “At the Bottom” stakk seg frem som høydepunktene. Ognedal var også i storslag denne kvelden, med tre soloer, deriblant en fremragende versjon av cellopartiet på “At the Bottom”. “Third Law” var kanskje låta hvor de demonstrerte samspillet best, med fremragende og variert vokal, og den rå men sofistikerte fysikalieten som er en så vesentlig del av dette bandet.
Det var en hardt tiltrengt musikalsk tsunami som feide inn over Oslo denne fredagen, og mot slutten av kvelden hadde den feid med seg publikum opp på beina til stående ovasjoner. Bravo! 5.5/6
Tekst: Alex Maines
Foto: Anne-Marie Forker
Intervju med Einar Solberg her!
