Lørdag/søndag 10.-11.april 2021
Leprous fremførte to av sine studioalbum, «Bilateral» (2011) og «Coal» (2013) i sin helhet, over to kvelder på Notodden Teater. Vi i Norway Rock Magazine var selvsagt til stede for å oppleve Leprous på scenen, på hjemmebane, på Notodden.
Lørdag: «Bilateral» – ‘Disse låtene ble skrevet her, og det føles veldig riktig å fremføre skiva her, hvor vi startet.’ sa Einar Solberg – på engelsk slik at de mange tusen fra hele verden som overvar konserten direkte online – etter den energiske åpningen, tittelsporet fra “Bilateral”. Hele bandet hadde gjort en innsats for å ha en nostalgisk stemning med røde skjorter eller bukser, og grå vester, “the Bilateral look” som Solberg kalte det.
Til tross for at flere av låtene nesten aldri var blitt fremført fra scenen tidligere, gjorde bandet en glimrende innsats med å få de til å sitte – også Solberg fikk en utfordring med “Mediocrity Wins” som går mye lavere vokalt enn det han er mest kjent for. Vi må også berømme gitarist Robin Ognedal, som først ble med i bandet i 2017, årevis etter at disse låtene var skrevet, for hans glimrende solo på «Forced Entry», i tillegg til “Painful Detour” og “Mb. Indifferentia”. Det er et kvalitetstegn at sistnevnte, som har vært en gjenganger på konsertene deres i årevis, ikke høres mer polert ut enn resten.
Ihsahn gjorde en gjesteopptreden på “Thorn” med velkjent trøkk, akkompagnert av Pål Gunnar Fiksdal på trompet, men trakk seg unna da resten av bandet tok et felles dypt bukk til publikum til slutt – kanskje følte han at han vill ta oppmerksomheten vekk fra det øyeblikket bandet feiret å ha mestret å levere en særs dynamisk, autentisk og artikulert fremførelse av musikk som er kompleks, lidenskapelig og – ifølge Solberg – ikke ment å være gøy å spille. Men det var ihvertfall mer enn bare gøy å oppleve fra salen. 5/6.
Søndag: «Coal» + ekstranummer – Fra det øyeblikket da Einar Solberg i spissen for resten av bandet inntok scenen, kledt i svart og grått, mens de sto skolerett og veivet med løftede armer som for å skyve inn kveldens dramatiske stemning, så visste vi at denne kvelden kom til å bli annerledes. «Coal» er et anspent og overveldende album, og den følelsen så også ut til å ha satt seg i bandet. Om gårdagens «Bilateral»-konsert hadde vært gitarist Robin Ognedals, så tilhørte denne kvelden Tor Oddmund Surhke og hans svarte Aristides fan-fret 8-strengs gitar, og trommis Baard Kolstad som med sine rytmer og overganger dominerte opptredenen.
Ting startet meget bra, med fremragende samspill under fremførelsen av de hjerteskjærende vakre koringene som avslutter “Foe”, og derifra ble alt bare bedre. Først så det ut som om “The Valley” skulle bli kveldens høydepunkt, hvor alle i bandet fikk sjansen til å fremvise sine kvaliteter. Bassist Simen Børven kom til front for en kort men mektig solo. Kolstad var i storslag hele kvelden, og holdt resten av bandet stramt i tøylene. Likevel ble konserten enda bedre i det Ihsahn kom på scenen for en intens versjon av “Contaminate Me”. Det ble faktisk et litt rørende øyeblikk da han fortalte om hvordan han hadde kjent gutta i bandet siden de var tenåringer, og hvordan han opplevde det som “en fornøyelse å få lov til å dele scenen med disse fantastiske menneskene, en stor ære”. Det som fulgte var en formidabel vegg av lyd, vekslende mellom intrikat og rødglødende, med Ihsahn growlende mens resten av bandet pulserte rundt ham. I det celloen introduserte de avsluttende partiene, med Ihsahns rå vokal, grisebanket resten av bandet publikum med et gradvis utflatende driv fra Kolstad, akkompagnert av Suhkre og Ognedal – begge på 8-strengere – mens låten ravet mot en dramatisk stopp og Solberg dirigerte bandet frem til det siste slaget på skarptromma.
Solberg fikk også vist frem stemmeprakten gjennom hele kvelden, fra growlinga på “Chronic” til den mest delikate og følsomme falsetten på “The Cloak” og “Salt”. Etter undertegnedes mening er han pr 2021 stadig Norges beste og mest allsidige rockevokalist, noe han til de grader fikk demonstrert i kveld.
Til første ekstranummer fikk vi “Slave” hvor Surhke fikk lufta baritonen sin, før det plutselig ble en pause da Solberg forlot scenen fordi han «hadde noe å gjøre». Surhke benyttet anledningen til å forklare at deler av låta stammet helt tilbake fra 2004-5. Da Solberg kom tilbake, tilegnet han den siste låten – “Passing”, en skikkelig godbit – til fansen som hadde kjøpt livestreamen for “The Congregation”, og fortalte at denne låten var det nærmeste de ville komme til å spille noe fra “Aeolia”. Men han hadde mer å be om unnskyldning for, siden han kom på scenen i noen høyst uvanlige røde slengbukser i skinn, som han hadde fått lagd til konserter i bandets “Aeolia”-dager. Med tanke på alle de formildende omstendighetene har vi bestemt oss for å tilgi motekriminaliteten, selv om resten av bandet kanskje ikke har gjort det enda. 7/6 (inkludert et bonuspoeng for å ha baller til å bruke de buksene på scenen.).
Total: 6/6!
Begge konsertene er tilgjengelige for streaming frem til 13.april kl 23:30 på LEPROUS – BILATERAL + COAL Live Concert Streams (munin.live)
Tekst: Alex Maines
Foto: Anne-Marie Forker
