BMG
Det skal innrømmes at hvis Lenny Kravitz ikke hadde hatt en rocka fortid med låter som «Always On The Run» og «Are You Gonna Go My Way» for å nevne noen, så hadde han rett og slett ikke hatt noen plass i Norway Rock Magazine, for mesteparten av dette er ikke spesielt rocka. Undertegnede har vært fan siden debuten i 1989 og har samtlige skiver i hylla, men ærlig talt har ikke noen av skivene på denne siden av årtusenskiftet vært mye å rope hurra for. Enkelte bra låter har det vært, og mannen er stadig en gnistrende liveartist, men det er flere tiår siden sist gang han ga ut en knallbra skive i disse ørene.
Årets utgivelse «Blue Electric Light» starter fint nok med den sløye, bassdrevne «It’s Just Another Fine Day (In This Universe Of Love)», og om det ikke er den beste låten på skiva, så har den i hvert fall den lengste tittelen. Men alarmklokkene går av for fullt ved starten på andrelåten, «TK421», som høres ut som en tredjerangs James Brown-pastisj med tung synth og saxofon. (Og hva tittelen skal bety, må Turkish Airlines vite – men det er flightnummeret på ruta mellom Istanbul og Moskva.) Men låten utløser en sterk trang til å kaste seg mot SKIP-tasten. Den impulsen holder seg også gjennom den sukkersøte tredjelåten tredjelåten «Honey», før Kravitz oppretter litt av rockekreden med den tunge og sugende «Paralyzed». Singelen «Human» er jo fin nok, med et sterkt refreng, men igjen sitter man litt med følelsen av dette er Kravitz på autopilot.
Men igjen kicker skip-impulsen hardt inn med den enerverende og monotone «Let It Ride», og halvveis i skiva kjenner man at ethvert håp om at «Blue Electric Light» kan være en ny Kravitz-klassiker svinner hen. Og dessverre er det ingen stor bedring å spore på andre halvdel heller. Låtene spenner fra det helt middelmådige («Stuck In The Middle») til det gnissende irriterende svake («Love Is My Religion»). Selv ikke det å være fan i utgangspunktet med samtlige Kravitz-utgivelser i hylla hjalp noe, og for hver gjennomspilling ble jeg mer og mer sikker på at dette antagelig er det svakeste albumet mannen har gitt ut siden «Baptism» i 2004. I disse dager er ikke Lenny Kravitz spesielt mye mer rocka enn The Weeknd eller Rag N Bone Man.
Men som sagt; Kravitz er en strålende liveartist, så om du har anledning til å være på en av sommerens konserter i Sandefjord og Hamar, så ikke la denne parentesen av en skive stanse deg.
2,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 24. mai 2024