De fyker land og strand rundt på arenaer over kontinentet og brøler ut sin hybrid av punk og metall og lander oppvarmingsjobber for storheter som Ghost og selveste Metallica. Vi fikk muligheten for et par ord med gitarist Vidar Landa rett før de varmet opp for førstnevnte på Oslos storstue Spektrum for å sjekke stemningen i Norges for tidens største metallband.
Tekst: Sven O Skulbørstad Foto: Arash Taheri og Anne-Marie Forker
– Dere farer rundt på arenaer over det ganske Europa som oppvarming for først Ghost og så Metallica etter sommeren. Er det mulig å gjøre det bedre for et band som Kvelertak med tanke på musikkstil og norsk vokal?
– Nei, overhodet ikke. Det er helt vilt og har gått mye lengre enn hva noen av oss trodde.
– Sisteskiva «Nattesferd» symboliserer en ganske stor stilendring for dere. Kritikerne mottok den med stormende jubel, men hvordan har tilhengerne deres tatt den imot nå som den har fått synke inn litt?
– Det har vært ganske bra vil jeg si, selv om vi nok har vokst litt for hver plate også. Vi reiste over til Statene før plata var ute hvor vi spilte mye nytt, og allerede da ble de nye låtene tatt veldig godt imot. Det la vi også merke til på andreplata «Meir», hvor vi var på turné da den ble utgitt og låtene ikke hadde hatt tid til å sette seg enda. Fansen var veldig med på de nye låtene, og det er ikke så vanlig da folk flest vil ha låter de har hørt fra før. Så ut ifra den responsen virker det som de er fornøyde.
– Stemmer det at dere har ti års-jubileum i år? Vil det bli noen form for markering i så fall?
– Ja og nei – det skulle i så fall vært i fjor da vi vel kom sammen allerede i 2006, men det blir nok uansett ikke noen markering ettersom ti år ikke er så lang tid. Dessuten har vi ikke hatt samme line-up opp igjennom heller, den var først på plass i 2008-2009 da vi begynte å jobbe med debutskiva som kom i 2010 og alle i bandet var på plass. Vi velger heller å feire litt hver dag.
– Dere representerer en for så vidt smal sjanger, men treffer ekstremt mange forskjellige. Har du noen tanker på hvordan det har gått seg til?
– Hvis du ser på «Nattesferd» inneholder den vel så mye klassisk rock og, og det er jo en stil som når ut til veldig mange og som har gjort det i mange tiår. Jeg vil tro at det er det, at det er den blandingen der de eldre kjenner igjen riff og lyder som minner de om ting de vokste opp til på 70- og 80-tallet og de yngre hører noe nytt. Vi var veldig tidlig ute med å blande forskjellige stilarter i forhold til punkrock og black metal med blastbeats og andre saker, og vi har tydeligvis gjort det på en bra måte. Det er vel på mange måter oppskriften. Vi har ganske masse catchy ting.
– Når får dere tid til å skrive underveis en hektisk turnéplan – og hvem skriver?
– På «Nattesferd» så hadde vi faktisk en hel del tid. Der satte vi av nesten et år hvor vi skulle kombinere låtskriving med litt fri, og da var vi alle sammen i øvingslokalet hele tiden og prøve å lage en plate vi mer eller mindre jammet frem og alle bidro fra start. På de to forrige skrev Bjarte (Lund Rolland, gitar journ. anm.) det meste, og da har vi gjerne begynt på ting på turné hvor vi kommer på riff mens vi er på veien og tar det med hjem og bearbeider. Vi har alltid litt tid i mellom, det blir gjerne et par uker fri der vi er hver for oss og kommer opp med idéer vi tar med til neste gang vi møtes. Men det har vært litt forskjellig til hver gang egentlig, det kommer an på hvilken tid vi har og hvem som skriver hva.
– Kvelertak har jo et enormt live-rykte langt ut over våre landegrenser. Har dere tenkt på å en eller annen gang i fremtiden dokumentere det i form av en live-skive eller DVD?
– Vi burde så absolutt gjøre det en gang ja, men vi har ikke tenkt noe særlig på det egentlig. Jeg tror det kommer av at vi fortsatt føler oss ferske i gamet, selv om vi da som nevnt har holdt på i tiår, at det er litt tidlig med liveskive enda. Det kan vi ta når vi begynner å gå tom for idéer. Det er en god idé vi har snakket lett om til tider, men det får vente. Et par-tre plater til så får vi se.
– Hvordan unngår man å gå hverandre på nervene når man er seks mann som lever såpass tett på hverandre?
– Det går jo egentlig ikke. Men man lærer å leve med det, også går det litt opp og ned det også i perioder som alt annet. Når man er så oppå hverandre og skal ta såpass mange avgjørelser sammen både kreativt og når det gjelder business-biten så blir det som det blir til tider. Så får man bare være voksne.
– For min egen personlige nysgjerrighets skyld; Hva er bakgrunnen for uglemaska til vokalist Erlend Hjelvik?
– Den har vært med helt fra starten. Det var egentlig Marvin (Nygaard, bass journ. anm.) som startet med uglegreia og brukte det som en slags logo som fulgte oss på de tidligste demoutgivelsene våre. Siden fortsatte den og følge med oss, så Marvin tok kontakt med Erik Tidemann – en kunstner, og ville gjøre et samarbeid med han etter å ha sett en dokumentar om verkene hans. Han holder på med kunstutstillinger, men lager også mye props og har samarbeidet med blant andre Röyksopp, og var også interessert i å jobbe med oss også så han fikk tak i en gammel utstoppet ugle som han gjorde om til en maske med lys i som Erlend brukte live. Da vi så slapp sisteskiva så oppgraderte han ugleidéen, så nå har vi pensjonert den gamle uglemasken og lagd en ny som er litt mer sci-fi og står mer i stil med den nye plata. Det har på en måte blitt vår maskot som har blitt med oss, et tydelig uttrykk vi har brukt i artwork som veldig mange forbinder med oss. Den har bare blitt med uten at det har vært bevisst fra vår side at den skulle symbolisere noe som helst. ‘
– Så den er på en måte deres Eddie?
– Ja, det kan du godt si.
– Hva er planene videre etter festivalsommeren og Metallica-supportjobben?
– Etter Metallica? Da skal vi påbegynne jobben med neste skive som kommer til å skje underveis. Det er jo ikke en konstant lang turné, vi kommer til å ha to uker på og to til tre uker av, så vi kommer faktisk til å ha bra med tid underveis som turnéen pågår fra september til mai neste år. Så planen er at vi skal jobbe med platen fra nå til turnéslutt. Men ingen planer blir helt som man har tenkt, det er mer som en slags cirkaplan at vi kommer til å jobbe simultant som vi er ute med Metallica så får vi se hvor mye vi får gjort.
– Du startet også opp et nytt band underveis, Beachheads – du kjeder deg ikke så mye?
Nei, det er det ikke mye tid til. Det er jo det her jeg gjør. De siste fem-seks årene har jeg og vi levd av bare å spille og turnere, så når en da plutselig har litt tid til overs et par uker når Kvelertak ikke gjør noe så må en gjøre noe annet. Og jeg og Marvin som spiller sammen i Beachheads sitter mye på turné og lager ting – vi liker veldig godt å skrive sammen, og av og til kommer vi opp med saker som er veldig poppete. Det handler om å gjøre litt andre ting musikalsk som er veldig, veldig gøy. Vi føler at det hjelper til å holder Kvelertak friskt og, at vi kan gjøre det ved siden av og komme tilbake med nye tanker. Men det er ikke så mye tid til det, skulle ønske vi kunne ha fulgt det opp litt mer ettersom vi nettopp slapp ut plate. Det gikk jo veldig bra med den så vi skulle ønske vi kunne ha brukt litt mer tid på det, men det er ikke så lett å planlegge når vi er så opptatte som vi er med Kvelertak. Men vi har helt klart nok å gjøre.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2017
