Kategorier
Intervjuer

Koldbrann – Tilbake til det rå og primitive

Den gamle Koldbrannlogoen er tilbake, og pryder drammensernes fjerde plate «Ingen Skånsel». Vokalist Mannevond forteller hvorfor det har gått elleve år siden forrige plate, «Vertigo» og hvorfor årets slipp er stilmessig slemmere.

– Siden starten i 2001 er vi med fire skiver blitt vant til at ting tar tid, men hele elleve år siden forrige plate er da neimen ikke snaut.
– Det er riktig, vi er aldri raske med å få ut ting. Vi liker å bruke tid på å få til bra materiale, en skikkelig innspilling og et flott produkt. Men det er selvsagt flere faktorer til at det går såpass lang tid. Vi var relativt aktive med å spille konserter frem til rundt 2015, og da skrev vi også litt nye ting. Så skjedde det litt ting i bandet. Trommisen på «Vertigo», Folkedal, flyttet til vestlandet. Vi prøvde å holde det gående en liten periode, men pendling fungerte ikke og det stoppet opp litt. Gitarist Kvass holdt heller ikke samme frekvensen på låtskrivingen, så da fikk jeg et tupp i ræva til å sette sammen låter igjen. På hver av de to første platene hadde jeg tre låter, mens jeg ikke leverte noen til «Vertigo». Og nå er jeg hovedlåtskriveren. Så litt forandringer har det vært, og låtene på «Ingen Skånsel» er skrevet mellom 2018 og 2021. Unntaket er i kanskje et og annet riff som er hakket eldre.

Mannevond påpeker at endringen i arbeidsmetoden ikke skyldes at Kvass har gått lei Koldbrann.

– Inspirasjon til å skrive er noe som kommer og går, men det har nok vel så mye med tid å gjøre. Han skriver fortsatt alle tekstene, slik han alltid har gjort. Og han har også en låt med her, men rollene er byttet om litt internt.
– Forrige plate «Vertigo» var en litt annerledes plate. Selve musikken kjente man igjen som Koldbrann, men nå synes jeg det også lydmessig er tilbake til det vi husker fra Koldbrann tidligere.
– På «Vertigo» tok vi en litt annen vending, med en mer moderne og ryddigere produksjon. Vi tok også inn litt nye elementer, som vintage synther på noen låter. Vi hadde gjesteopptredener, elektroniske mellomspill og gikk i en mer utforskende retning. Dette er blitt noen år siden og rollene er som nevnt byttet litt om. Jeg har alltid vært mer primitiv og rå i utrykket, mens Kvass er mer melodiøs, teknisk og utforskende. Jeg er litt enklere, og da ble dette en naturlig retning å gå. Jeg føler «Ingen Skånsel» er en miks av de tre første, med hovedvekt på det råere, og det passer meg veldig bra.
– Dere er tross alt et band bestående av flere personer. Med det du beskriver nå, så betyr det at fire andre også må tilpasse seg en musikalsk endring.
– Ja, det er et godt poeng, men det har gått ganske naturlig. Jeg bare presenterte låtene etter hvert som de ble ferdige, og da det hadde gått en stund, så satt vi der med ti låter, hehe. Kvass hadde også en, også hadde gitarist Voidar tre. Så alle var med på dette her altså. Voidar har i tillegg til å skrive flere låter på både denne og forrige skive, også stått for innspillingen av disse skivene, så han har i stor grad vært delaktig. Leonid Melnikov ble med oss på trommer i 2020, og året etter ble trommene spilt inn. Plata kommer altså ganske nøyaktig tre år etter trommene ble spilt inn, så det er mye som har tatt tid. Vi fikk ferdig master på plata i fjor vår, men så fant vi ut at vi ikke kunne samarbeide med Season Of Mist lenger, så da ble det ut for å shoppe deal, hvor vi endte opp hos Dark Essence.

Selv om Koldbrann i utgangspunktet ikke spytter ut skiver, og elleve år er i lengste laget, så ser vi at fire eller fem år mellom hver skive ikke lenger er uvanlig.

– Nei, Dødheimsgard kommer vel med en skive i tiåret. Men så holder de til gjengjeld skyhøyt nivå. Vi har ikke tenkt å prøve å konkurrere med dem, hehe.
– I beste adventstid i fjor så slapp dere syvtommeren «Den 6. Massedød». Er dette fra samme innspilling som «Ingen Skånsel», som er anmeldt her?
– Det er fra samme innspilling ja, og det er også en grunn til at ting har tatt litt tid. Jeg gjorde kanskje et dumt valg ved å gå i studio med fjorten eller femten låter. Vi kunne helt sikkert startet innspilling tidligere, hvis vi måtte slippe en skive tidligere. Men jeg hadde lyst til å ha med meg bra med materiale og heller velge ut hva som skal på skive og hva som kan brukes til singler og andre ting. Vi har jo en tradisjon med å gi ut syvtommere mellom platene med eksklusivt materiale, og vi ønsket å gjøre det denne gangen også. Og særlig nå, for å markere at ting skjer og at en plate er i emning. Så her er to låter som en forsmak, det var tanken.
– Også er dere så oldschool at man får med en god gammeldags bonuslåt hvis man kjøper CD’en.
– Jeg var veldig opptatt av at det ikke skulle være noen dobbeltskive. En vinyl med spilletid på noen og førti minutters spilletid. Det er det der er plass til på en plate. Det er det jeg ønsket. Så satt vi jo der med disse fjorten femten låtene, og er de innspilt så betyr det at de har livets rett. Da kom ideen om å kjøre en bonuslåt på CD’en. En naturlig grunn er det å få brukt materialet man har spilt inn, men også det å belønne de som faktisk fremdeles velger CD formatet. «Elevert Hinsides Tilstand» er et instrumentalt spor som passer bra som en outro, så det hele ga mening på mange måter.
– CD’en inneholder da tolv låter og «Den 6. Massedød» to låter.
– Jeg mener det fremdeles er to låter igjen, så får vi se hva som skjer med dem. Men de skal nok ut på et eller annet vis ja.

– På «Vertigo» serverte Koldbrann en ny logo, denne gangen er den gamle logoen tilbake.
– Den står seg jo veldig bra til det faktum at vi har tatt ett steg i retningen dit vi kommer fra med råskapen, litt mer primitive låter og slemmere utrykk. Da vi skiftet logo, var det for å tilpasse stemningen på den skiva, og vi gjorde oss ingen tanker om at den skulle vare evig. Og sånn sett kunne vi sikkert nå kommet opp med enda en logo. Men det føltes riktig å gå tilbake til den gode gamle denne gangen.

– En runde innom setlist.fm viser at dere de seneste to årene har spilt fire låter fra skiva per konsert. Jeg vet med meg selv at hvis jeg ser et band som spiller så mye nytt, uten at en strofe er tilgjengelig i forkant, så trekker jeg mot baren.
– Hehe, den tankegangen skjønner jeg. Og jeg er nok ikke sein om å gjøre det samme. Så er det noe med det at når man tilsynelatende har vært lenge borte, i hvert fall fra scenen og plateutgivelser, så blir man litt fandenivoldsk og vil vise det nye materialet, og at det fungerer minst like bra som det gamle. Så da pøser vi på med fire nye og sper på med det eldre i etterkant. Og dette har fungert, jeg vil si, overraskende bra, for du har rett i at den generelle holdningen er jo at man ønsker å høre noe man kjenner til. Eller i det minste noe man har hatt sjans til å høre før man kommer. For vår del er dette blitt en test på om låtene holder også, og det synes jeg vi har fått bekreftet at de gjør. Så halve skiva omtrent har vært med oss på veien et par år allerede.

Mannevond er den i Koldbrann som ikke har vært sen om å dukke opp i andre konstellasjoner.

– Som sagt er det flere grunner til at det har gått elleve år siden forrige skive, og dette er selvsagt en av dem. Det kom til et punkt hvor jeg innså jeg ikke kunne gi så mye av min tid til andre band om vi skulle få Koldbrann opp på et normalt nivå igjen. Jeg sluttet som fast sessionmedlem i Djevel for fire år siden, nettopp av den grunn. Jeg har gjort noen småting her og der, men det er Koldbrann jeg brenner for og alltid kommer til å prioritere. Men det måtte en oppvekker til for å innse jeg brukte for mye tid på andre band. Jeg har jobbet mye med disse låtene og denne plata, så Koldbrann har utvilsomt høyeste prioritet. Det er selvsagt givende å jobbe med andre band, som å spille bass med Djevel, som jeg har gjort live noen ganger etter jeg sluttet. Når det nå blir mer aktivitet med Koldbrann, så blir det å tone ned deltagelsen i andre svært aktive band.
– Du har nettopp gitt ut en EP med Jordsjuk og har akkurat blitt vokalist i svenske Craft.
– Hehe, det er jævlig vanskelig å si nei når et av favorittbanda spør om du vil være med. Men jeg tar en ting om gangen. Med Craft har jeg gjort en konsert i år, og neste er på Orgivn Satanicvm på Parkteatret i januar. De holder også på med plate, så det blir neppe noe trøkk på livefronten der på en stund. Med Jordsjuk er det litt det samme, men det er en helt annen setting, da vi er et nytt band. Debutplata vår er nå ferdig innspilt, men den kommer neppe før om et års tid, så får vi se da. Men jeg skal i hvert fall ikke forsømme Koldbrann en gang til.
– Og planer for Koldbrann, de finnes?
– Vi har en håndfull festivaler og konserter. Vi har booket konserter i land vi ikke har vært i før, så det er veldig kult at det er en interesse der ute fortsatt. Og det blir veldig spennende å se mottagelsen på plata. Noen anmeldelser har vi mottatt allerede. Det er alltid spennende med respons når en slipper ny musikk. Det er en klisje å si man lager musikken for seg selv og bandet, men det er jo selvsagt spennende å se om andre liker det.

Vi gjør denne praten dagen før utgivelse. Blir det tidlig opp for å saumfare nettet etter respons? – Jeg kommer nok til å følge litt med, og jeg leser alltid anmeldelsene vi får tilsendt fra Dark Essence. Noen må kjøres gjennom google translate, og det gir jo ganske morsomme utfall, hehe. Men joda, vi liker å følge litt med.
– Jeg gjorde nylig en prat med 1349’s gitarist Archaon, som i likhet med dere er fra Drammen. De har innledet et samarbeid med Haandbryggeriet. Dere burde jo hatt en styrkedrikk hos Norges eldste bryggeri, Aass.
– Hehe, ja, det hadde vært noe. Moro hadde det selvsagt vært, men vi får nok heller konsentrere oss om det vi kan best.

Tekst: Ronny Østli
Foto: AZ & Salowe Vision

Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2024