8. / 10.august 2019
På tampen av ferie passer det veldig godt å dra til våre kjære naboland for å se kongen av falsettvokal, selveste King Diamond.
Dette er faktisk første skikkelige turné han har gjort siden 2006. Ryggproblemer og hjerteinfarkt har mildt sagt satt han tilbake. I en alder av 63 år er det nå på høy tid at det satses for fullt igjen, før det er for sent. Nyheten om gjenforening med Mercyful Fate kom som en stor overraskelse på de fleste, selv de i bandet. Jeg bare håper dette ikke vil stikke kjepper i hjulene for arbeidet med nytt soloalbum. Dette er vel mye å håpe på, med tanke på at jubileringen av «Abigail» tok 3 år fra første festivaloptreden til utgivelse av dvd.
Jeg er av de som fortsatt har tro på at dansken sammen med Andy LaRocque har noe nytt å komme med, før pensjonskonsertene tar fullstendig overhånd.
Men nok om det.
Konserter i hjemland åpner selvfølgelig for spekulasjoner rundt eventuelle gjesteartister, da det er mange å ta av. Til en potensiell skuffelse for mange, så uteble dette i begge konserter. Dette er vel et smart trekk, i og med at dette er deres første eksklusive turné på lang tid. Her er det nåtid som gjelder, og det var unektelig forfriskende. Ny scenerigg var på plass, med enorme trapper og effekter. Dette ble litt ufrivillig komisk i Stockholm, da øverste trapp var så høyt oppe at de knapt fikk plass under taket i hallen.
Hallen i København var mye bedre egnet. Her fikk de alt rom showet krevde. Det var som helhet også en bedre konsertopplevelse.
Fremførelsen er det veldig lite å utsette på. Det synges klokkerent og musikerne er så flinke at det er bare å tørke støv og bøye seg i hatt.
Det eneste jeg har å utsette er at konserten ble litt for kort. Knappe en og en halv time gjorde vel ingenting annet enn å få publikum sulten på mer.
Det jeg selv ikke forstår er hvordan de i denne korte settlisten velger å inkludere enkelte låter.
«Voodoo» er vel deres dårligste album. Hvorfor tittelkuttet da er det nyeste de leverer er for meg et mysterium, da de blant annet har snadder fra «The Puppet Master» å velge fra. Selv deres siste album, «Give Me Your Soul… Please» har bedre låter å by på. Kveldens andre merkelige låtvalg var «The Lake», som i sin tid var bonusspor på «Fatal Portrait». Det er for all del ingenting galt med låten, men jeg har vel til gode å høre noen si at den ikke burde blitt ekskludert fra platen.
Kveldens friske pust var den nye låten «Masquerade of Madness», og smått obskure «Behind These Walls», som ikke har vært fremført live før denne turnéen.
Vi fikk et ekskusivt innblikk i neste albums konsept, noe jeg solidarisk skal la være å avsløre…
Neida. Her er man selvfølgelig mer trofast mot lesere enn et av mine favorittband.
«The Institute» er sannsynligvis tittel på neste verk, da det ble solgt skjorter og effekter med nevnte tema. En lite hyggelig historie blir det nok, i kjent stil.
En smule bekymret blir man etter en uformell prat med LaRocque etter konsert, hvor han hevder de så vidt er i gang med låtskrivingsprosessen, og bare to låter er ferdige.
Men vi krysser fingre og håper Mercyful Fate, som jeg forstår også har to nye låter klar, ikke utsetter alt nye 10 år. 5/6
Tekst: Stig Rune Robertsen
Foto: Ida Ovedie Flåhammer Lorentzen
