Metal Blade
Killswitch Engage slapp i februar i år sitt niende studioalbum – This Consequence, gjennom Metal Blade Records. Det Grammy-nominerte bandet fra USA har holdt på i ikke mindre enn over 25 år, og deres nyeste utgivelse gir ikke inntrykk av at de kommer til å gi seg med det første heller.
Bandet som i dag består av Jesse Leach (vokal), Joey Stroetzel (gitar), Adam Dutkiewicz (gitar), Mike D’Antonio (bass) og Justin Foley (trommer) jobbet denne gangen sammen i studio under hele prosessen for å levere et album som fortsatt føles og er Killswich Engage, men med et ønske om å fortsette å ta bandet videre med nye utfordringer.
Albumet oppleves som en god miks av nytt og gammelt, med elementer som kan oppleves noe trygge ut blandet sammen med tunge riff og sterke vokalske øyeblikk. Blant annet med låten “Discordant Nation” som starter med et kraftig punch, men tar det videre i et refreng som kanskje kunne vært noe mer spennende? Sånn sett kan det høres ut som akkurat det bandet ønsket å gjøre med dette albumet, men noen steder kunne låtene kanskje blitt tatt en enda mer uforventet retning.
De 10 låtene albumet består av, smelter godt inn i hverandre som en helhet. Det er et svært enkelt album å høre på fra start til slutt. Alle låter leverer et godt sett med svingninger, og det er ikke mangel på catchy melodier og tekster. Det er derimot noen låter som føles noe klisje ut, slik som “I Believe”. En typisk metall-ballade jeg fort synes kan bli litt kjedelig, og synes vi har nok av fra før.
“Broken Glass” som er en av låtene på albumet som bandet selv beskriver som kanskje den låten som skiller seg mest ut fra noe av det de har sluppet tidligere er også en av mine personlige favoritter fra albumet. Låten er tung, rå og følelsesladd. Absolutt noe man hadde gledet seg til å se live.
Albumet generelt virker som et godt tilskudd til setlistene. Det er ikke vanskelig å se for seg konsertene deres for oss som ikke enda har fått sett dem live. For min del er det noe av det første jeg tenker ofte på når jeg hører gjennom et album – hvordan dette vil oppleves i konsert. Det er nesten så jeg vurderer å skaffe meg skinn-vest for anledningen.
Bandet har dog laget et album som virker svært gjennomtenkt, med fansen i front. Det kan man på alle måter egentlig ikke klage på. For de som dypper foten inn og ut tror jeg også kan finne låter man setter pris på. Det er derimot ikke et album som skiller seg automatisk veldig ut i et stort hav av metall-album.
4/6 | Anya Ferguson Rønningen
Utgivelsesdato 21. februar 2025