Når pionerene gjestet Norge for første gang på over tredve år måtte vi oppsøke bandet for å høre hvordan det står til med de aldrende punkerne. Vokalist Jaz Coleman og gitarist Geordie Walker tok oss godt imot for en meget hyggelig samtale rundt krig, fred, religion og politikk og sånn – og ikke minst noen ord om deres siste epos «Pylon» og fisking.
Tekst:
Arash Taheri & Sven O Skulbørstad
Foto: Tom Barnes
Livefoto: Arash Taheri
– Velkommen
tilbake til Norge – første konsert siden 80-tallet, stemmer ikke det?
Jaz;
– 1983 var siste konserten, det husker jeg godt. Oslo den gangen og. Hvor
gammel var du da?
– Ikke gamle gutten nei. Hvordan har 2016 vært for dere, sett bort ifra de
triste nyhetene om alle vi har mistet som David Bowie og Lemmy?
Geordie; – Vi setter mer pris på ting, tiden går jo merkbart fortere desto
eldre vi blir. Årene blir kortere.
Jaz; – Ting som røyking og fisking er bra fordi det bremser tiden litt.
Samtidig er det ganger hvor tiden ikke kan og fort nok for meg. «Pylon» har
vært en bra utgivelse for oss, den har virkelig satt sitt spor. Jeg har en venn
som fortalte meg at han har lagt merke til stadig flere Killing Joke-skjorter
rundt omkring, noe som var uvanlig for 10-12 år siden. Det er en interessant
observasjon, og vi er på et bra sted karrieremessig nå. Vi solgte akkurat ut
Brixton Academy som er det største konsertlokalet vi har spilt på i hele
karrieren, så ting er bra.
– Hva er Killing Joke for dere, og hvordan er det å være tilbake med den
originale besetningen?
Jaz; – Vel, originalbesetning har vi hatt siden 2008 og før det var det
fortsatt Youth, Geordie og meg så det var egentlig ikke så stor forandring. For
min egen del er Killing Joke en livsstil som jeg har viet mesteparten av livet
mitt til. Det er en måte å le av verden på, og projisere alt det forferdelige
som skjer.
– Kanskje en slags måte å unnslippe det grusomme som skjer, å kunne få utøve
sin kunst?
Jaz; – Det er en perfekt surrogat for krig hvis du skjønner. Jeg tenker
ofte på at jeg kunne ha endt opp som kriminell, kanskje til og med en drapsmann
hadde det ikke vært for Killing Joke. Det er ikke mange band i dag som rører
bort i virkeligheten rundt det som skjer i dag på samme måte, så vi står alene.
– Hva
synes dere om sisteskiva «Pylon», og hva er det dere vil uttrykke med denne?
Geordie: – Det er en følelsesladd reaksjon for min del på hva jeg
ser pågår i verden. Når jeg gjør research og ser hvor langt tilbake det faktisk
går, vitsen vi lever i. Det er ingenting nytt med denne nye verdensordenen.
Jaz: – De har eksperimentert på uskyldige i lange tider, noe de har holdt
på med siden siste verdenskrig. Det er virkelig skremmende når man dykker ned i
det. Clinton ville jo gå til krig mot Iran, du har massemediene som stadig
kommer med nye fiender for oss – om det er Russland eller IS i våre dager. IS
er jo virkelig en fabrikert fiende for alt jeg vet. Som individer er det ikke
mye vi får gjort, men Killing Joke bidrar til en større global bevissthet.
– Dere har alltid et veldig tydelig politisk budskap i tekstene deres, spesielt
på «Killing Joke» fra 2003.
Jaz: – Det er faktisk veldig mange som tror det er debutskiva vår, haha.
Men når jeg ser på den og «Pylon», det som de to har til felles er at vi var
ekstremt blakke på begge innspillingene. Jeg gikk rundt sulten under tiden, noe
som ikke burde skje i min alder. Begge de skivene representerer virkelig harde
tider for meg, men det ga de vel sikkert en ekstra ekthet vil jeg tro. Det vil
ikke si at vi må lide for å lage gode skiver, men de er lagd under vanskelige
omstendigheter.
– Vil du si at det du og bandet gikk igjennom høres spesielt godt i musikken på
de to skivene?
Jaz: – Helt klart, uten tvil. Jeg tror ikke det er bra å bli for
komfortabel i livet hvis man vil skape god kunst. Ikke at jeg prøver å være
blakk med vilje, haha.
Geordie: – Som de sier; Jeg klarer å
være blakk helt på egen hånd.
Jaz: – Uansett, før vi går i gang
med neste skive vil jeg se mer av verden og se hvordan andre folk lever. En av
de viktigste tingene for meg akkurat nå er å få mitt indiske statsborgerskap i
havn. De handler om røtter, og å dra til India for å se hvordan folk har det.
Jeg vil la de affisere meg og ta med det inn i neste Killing Joke-prosjekt som
jeg tror vil bli det beste vi har gjort. Jeg tror virkelig at vi har de beste
årene foran oss. «Pylon» er absolutt en bra skive, men vi er kapable til å lage
et virkelig mesterverk. Og det føler jeg er foran oss.
– Det var gode nyheter, spesielt med
tanke på at «Pylon» er et virkelig godt stykke arbeid.
Jaz: – Det er alltid et godt tegn når man krangler om hvilke låter som skal
ende opp på skiva og hvem som skal på bonusutgivelser.
– Hva er
bakgrunnen for tittelen «Pylon»? Er det en underliggende handling?
Jaz:
– Ja, faktisk. Vet ikke om du har lagt merke til alle høyspentmastene rundt
omkring? De sender ut lavfrekvente signaler som har en effekt på menneskelige
handlinger. Og jeg ser på disse pylonene som utrolige undertrykkende symboler.
De fleste av oss har forskjellige typer metall i oss, så disse alle disse
lavfrekvente signalene kan skape forandringer i kroppene våre. Dette skjer
virkelig. Nå flyr helikoptre og tar bilder av oss med 3D-termiske kameraer fra
høy avstand. Og på grunn av at vi alle har en egen slags signatur kan de
identifisere oss via den nye teknologien. Alle disse metallene får vi inn i
kroppen via aerosol, så teknologien som blir brukt på menneskeheten er ganske
så kvalmende i min øyne og viser at vi ikke har utviklet oss det grann siden den
spanske inkvisisjonen. Mennesket er et ganske brutalt beist, og vi burde heller
utvikle oss til å bli mer siviliserte og omsorgsfulle synes jeg. Men all ny
teknologi blir stadig kun et nytt verktøy til tyranni som blir brukt mot oss.
Når vi var unge så vi til Statene som en slags befrier av menneskeheten når de
egentlig var det stikk motsatte. De vil ha hele verdens ressurser og fengsle
folk. Bakgrunnen for DARPA, forsvarets avanserte forskningsprosjektetat i
Amerika, er transhumanisme. De tvinger på oss transhumanisme og tester det ut
på oss, og det er sånn Morgellans syndrom oppsto. Og målet med det hele er at
alle da utstråler sitt eget symboler og signaturer. Dette er grunnen til at
Obama fikk igjennom sitt transpacific partnership agreement – for å gi selskaper
enda mer makt, og bioteknologi-selskaper vil i fremtiden kunne få frem
3D-bilder av alle organismer som er igjen i verden. Så du har sånne syke folk i
selskaper som Monsanto som mer eller mindre vil redesigne planeten. Dette er
virkelig fæle folk som vil spille Gud. Sjefen for Google sa at det ikke finnes
en gud – enda. For de vil leke Gud,
og det har de ingen rett til og jeg vil se de alle foran en rettferdig jury og
bli dømt for sine brudd mot menneskeheten. Jeg håper virkelig aldri vi spiller
i Amerika igjen, for i mine øyne er de roten til alt ondt. De vil gjøre hele
verden til slaver, ta over Russland og skape en unipolar verden hvor de kan
redesigne livet som vi kjenner det. Og da blir det rundt 1% som styrer og resten
blir en slags e-arbeidere som vil se annerledes ut enn de. Det vil jeg kjempe
mot med alle fibre i min kropp til mitt siste åndedrag, det nekter jeg rett og
slett å godta. Først må vi ødelegge de sentrale bankene, så må vi ta ned disse
pylonene som ødelegger menneskeheten. Og så må vi begynne å reparere kloden med
å gjenoppreise skog. Dette er ting som bekymrer meg. Når du har familier som Rothschild
som eier 80% av planeten og har så mye penger at resten av verden kunne levd
virkelig komfortabelt til evig tid kan jeg ikke få sagt hva jeg har lyst til å
gjøre med dem.
– Veldig mange interessante poenger, og
jeg mener bestemt at valget av Trump tar amerikansk historie ti skritt tilbake.
Jaz: – Trump og Brexit er politiske håndgranater og jeg tror folk generelt
er møkklei av globalisering og vil gjøre hva som helst for å stoppe prosessen.
Jeg er jo for EU, men hele EU var et eksperimentell blokade og et steg mot den
firedelte verden. Grunnen til at jeg er for er fordi jeg ser på Europa som den
eneste siviliserte delen av verden. Hvis du sammenligner oss med for eksempel
Kina eller Amerika så tror jeg på Europa som en motsats, men når vi blir styrt
av Nato så blir det feil. Obama var nyliberal og nykonservativ i etterkant
skjønt. Libya, Afghanistan og Irak er skrekkelige eksempler som gjør meg
virkelig sinna. Jeg er 57 år gammel og bobler over av sinne.
– Det har du all rett til, og selv her i
vanligvis trygge Norge merker jeg såpass stor økning i rasisme at jeg knapt tør
å få egne barn. Helt siden Syria-krisen med påfølgende flyktningstorm har det
de siste to-tre årene vært en markant økning.
Jaz: – Ja, og det har toppene skapt. De støtter IS og de andre syke
terroristene, vesten har betalt for det og de visste at immigranter ville bli
brukt som et våpen for å destabilisere Europa. Dette var ikke et uhell, og det
er derfor jeg ikke vil spille i Statene for jeg protesterer.
Geordie: – Men hvem kontrollerer
Statene?
Jaz: – Det er de samme familiene vi
snakket om. Jeg tror virkelig vi trenger en revolusjon, når bankene fikk
igjennom sin Federal Reserve Act i 1913 ble samtlige bankene tatt over av en
liten gruppe mennesker. Og det er etterfølgerne av disse som praktisk talt
styrer verden i dag. Vi burde ha drept dem alle, haha.
– Hvordan
er prosessen når dere lager ny musikk?
Jaz:
– Det starter ofte som en jam hvor vi får ting i gang, eller kanskje Geordie
kommer med et riff. Det varierer veldig, vi har ikke en fast måte å gjøre det
på.
Geordie: – Det kommer an på hvem som
er i rommet egentlig.
– Det gikk sju år mellom «Democracy» og «Killing Joke» som mange ser på som et
slags comeback-album, anser dere det sånn?
Jaz: – Det handler om å gjenopprette seg og gjøre seg klar for ny
innspilling. Dette skjer hver gang men varierer veldig i lengde, men ingenting
man planlegger. Vi forsvant egentlig aldri, så noe comeback var det ikke snakk
om. Det ble et hull, men det var den tiden det tok for oss å organisere det
neste albumet. Vi bor i forskjellige land og har barn å ta oss av så ting må
planlegges. Jeg bor vel egentlig ingen steder, men oppholder meg for tiden i
Praha etter å tilbrakt en tid i New Zealand.
Geordie: – Faktisk er de sju årene
der blant de lykkeligste i mitt liv, jeg fikk en sønn og fikk tilbrakt tid med
familien uten å stresse med bandliv for en liten stund.
– Dere
har jo vært en inspirasjonskilde for en mengde store band som Nirvana og
Metallica men aldri blitt et mainstream-band selv. Hvordan har dere klart å
holde dere i undergrunnen men samtidig suksessfulle? Det er jo en viktig del av
Killing Joke at dere er dere selv og unike.
Geordie: – Vi er for vanskelige å håndtere, haha
Jaz: – Ustyrlige, vandrende
mareritt. Det er ingenting som er planlagt, det har bare blitt sånn.
– Er det noen tid som har vært ekstra
vanskelig for dere siden oppstarten i 1978?
Jaz: – Faktisk det jeg fortalte om i sted, under innspillingen av «Pylon»
da jeg gikk sulten og måtte tigge penger av folk. Ellers kan jeg ikke huske at
det noen gang har vært lett.
– Killing
Joke har en unik sound som både er aggressiv, harmonisk og mystisk men
fengende. Hvordan foregår prosessen med å løfte låtene til denne nærmest
perfekte miksen?
Geordie: – Det er ikke ulikt baking, du blander sammen ingredienser
og krydder som du liker for å skape noe som blir enda bedre.
– Hva inspirerer dere som musikere?
Jaz: – Det som inspirerer meg er mot. Og når jeg finner mot i meg selv er
det inspirerende, for da kan jeg tenke på den vesle feigingen jeg en gang var
og tenke på at jeg har gått videre til å bli en man kan respektere. Alle og en
må bli våre egne helter i vårt eget drama. Jeg tror alle er skapt med en egen
gave, et talent. Ikke alle ender opp med å bruke det talentet, men alle er født
med det. Alle eksisterer av en grunn. Jeg synes brorskap er viktig, Killing
Joke består av veldig forskjellige typer og måten vi har kommet igjennom denne
turnéen på sammen rører meg virkelig. Det er ikke lett og det gjør meg stolt.
Vi er en familie, og når jeg ser sammenholdet i andre band slår det meg at jeg
aldri kunne ha spilt i noe annet. Hvis jeg hadde vært en annen person ville jeg
fortsatt ha hørt på Killing Joke og vært en massiv samler. For det er det
eneste virkelige bandet med fire stemmer og fire folk som jobber sammen. Og når
vi kan jobbe sammen på tross av at vi er så forskjellige gir det meg håp for
verden generelt. Vi er på mange måter et mikrokosmos av samfunnet rundt oss, så
når vi kan fungere sammen ser jeg ingen grunn til at samfunnet rundt oss ikke
kan jobbe med sine uenigheter. Det handler om å skape paradis nå. Mine
ambisjoner for neste år er en Killing Joke fiskeklubb hvor vi skal prøve å lage
et paradis for en kort tid sammen. Dette er store seirer i livet.
– Killing Joke fiskeklubb…?
Jaz: – Det stemmer. Planen er tre dager med fiske etterfulgt av fish &
chips i pai.
– Dere
er kjent for å holde dere unna media og teknologiske influenser. Påvirker dette
skriveprosessen på noen som helst måte?
Jaz:
– Mest av alt påvirker det bankkontoen min, for jeg kunne ha tjent langt mer
penger ved å bruke moderne teknologi. Men nå ser jeg alle limt til iPaddene
sine og du kan allerede se hva det neste skrittet kommer til å bli, nemlig at
det som nå er på innsiden av en iPad kommer til å ende opp på innsiden av
kroppen din.
– Ja, vi har blitt sosialt handikappede
her til lands med mobilavhengigheten. Det er noe helt annet å komme til en
annen kultur, for eksempel i India hvor folk faktisk snakker med hverandre.
Jaz: – Her om dagen når vi dro over til Finland slo det meg ved synet av de
nordiske sjøer hvor det falt mange under den siste krigen at vi er den siste generasjonen
som på en måte føler krigen på kroppen, hvor vi alle har en eller flere
familiemedlemmer som deltok. Den neste generasjonen er i ferd med å glemme
grusomhetene og alle ofrene som ble tatt. Nå foregår kriger mer som et
dataspill hvor du styrer droner, og da er det ingens sønn du trenger å se i
andre enden av droneangrepet. Og nå som verden har blitt så befolket tror jeg
vesten har skapt et tankesett hvor liv ikke har noen verdi og du kan gjør hva
du vil med de, du kan eksperimentere med de og du kan drepe de. Det spiller
ingen rolle. Det er et forferdelig tankesett som jeg finner kvalmende og
ekkelt. Og når det gjelder bandet og vårt publikum spiller ikke verdens
problemer noen rolle for en liten stund. Vi prøver bare å skape litt perfeksjon
her og nå.
– Hva synes dere om måten den digitale
alderen har hatt å si for musikkindustrien?
Jaz: – Det er så mye å velge mellom som det er ingen bevegelser lengre.
Ingen bevegelser som punk, fordi folk har blitt så eklektiske uten sosial
interraksjon som vi var innom.
Geordie: – Har du hørt om «The
Concept»? Det er en teori om at alt som gjelder data og internett er en
satanistisk plan for å styre oss unna å oppdage vårt sanne oss.
Jaz: – Sinnet er menneskehetens
verste fiende, ikke hjernen. Det virkelige hjernen er jo hjertet.
– Det internett og tilgjengelighet har
ført med seg er jo som kjent at man aldri drar å kjøper fysisk musikk lengre,
noe jeg savner. Den følelsen av å finne musikk basert på albumcover og kunne
studere det mens man lytter er noe som er borte. Er det grunnen til at dere ikke
er noen tilhengere av bruken av smart-telefoner?
Jaz: – Jeg har bare den her, men har den ikke så mye på. Nei, jeg liker det
ikke.
Geordie: – Jeg bruker den til
e-mails og handler en del fiskeutstyr på eBay, streamer en del YouTube og CNN
hvor du får løgner fortalt på en bra måte. Man hungrer etter språket når man er
utenlands.
Jaz: – Hvilke pass har du?
– Jeg er iransk og norsk. Det var veldig
følelsesladd for meg å dra tilbake til Iran, jeg følte meg virkelig hjemme –
noe jeg aldri har følt her i Norge. Men det politiske regimet er ikke noe
særlig, de bruker religion som styresett – noe jeg synes er feil. Faktisk så
synes jeg all religion er menneskehetens aller største handikapp.
Jaz: – Ja, det er det. Jeg ser på ting på en magisk måte, og Jahve eller
jødenes og de kristnes Gud er for meg en mørk gud som krever blodoffer. Det er
et uorganisk rovdyr som kontrollerer mennesket igjennom sinnet og leder de bort
ifra sitt sanne jeg. Dette er noe av det jeg fortalte om fra mitt liv, det å
finne sannheten rundt hvordan alt henger sammen. Og jeg synes det er noe veldig
mørkt rundt gudene i patrialkalske religioner.
– Hvordan ser fremtiden ut for Killing
Joke?
Jaz: – Vi ser egentlig ikke så langt frem i tid. Vi kommer helt sikkert til
å skape mer musikk, men bortsett fra det er det fisking som gjelder. Vi nyter
livet daglig.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2017