Key Music
Norges kanskje aller ypperste gitarist, Ken Ingwersen, er ute med sitt andre studioalbum under navnet Kens Dojo. Han er sikkert kjent for de fleste av dere, og han har jobbet med storheter som Alice Cooper, Glenn Hughes og Ken Hensley – sistnevnte var han også venn med og hadde god kontakt med helt opp til hans død i fjor. Han var en del av Ken Hensley & Live Fire og de ga sammen ut et par studioalbum og et livealbum. Ken Ingwersen og Live Fire startet i 2014 bandet Wonderwall sammen, og har gitt ut tre solide studioalbum så langt.
Over til Kens Dojo, så er dette et band han startet for å gi ut solomusikken sin og samle sammen gode venner til å bidra på albumene. Han ytret før første skive kom ut i 2010 at å gi ut en skive med bare han på gitar ville bli alt for kjedelig, så han bestemte seg da som nevnt for å invitere inn en del av vennene han har opparbeidet seg gjennom mange år. Det ble til den suksessfulle skiva «Reincarnation», som nå følges opp med albumet «The Future Looks Bright». Igjen har han samlet sammen en del gode venner og her kan nevnes Rasmus Andersen fra Diamond Head, Scott Foster Harris fra L.A. Guns, Truls Haugen fra Circus Maximus, Chesney Hawkes, og Andrew Freeman fra Last In Line og Lynch Mob.
Så hvordan ble resultatet denne gangen? Joda, dette satt som en kule. Den godeste Ken Ingwersen har perfeksjonert balansegangen mellom hans eminente gitarspill og gode låter. Han krydrer sangene delikat med sitt fantastiske gitarspill, uten at det blir påtatt eller «over the top». Dette er en plate du kan lytte til selv om du ikke nødvendigvis er verdens største fan av gitar-virtuoser, men setter pris på gode låter gjort av dyktige folk. Albumet åpnes med låten, «I Wait For Nothing», der han har fått med seg Åge Steen Nilsen på vokal. Den setter umiddelbart standarden og dette er en skikkelig godbit. Her skinner både Ken og Åge som to stjerner og gjør sangen til det jeg mener kan bli en radiohit hvis de får den på lufta. Melodiøs og råtøff låt, med det nevnte gitarspillet til Ken som krydder.
«Raining Down» følger fint opp det åpningslåten startet, og igjen er gitarspillet helt tipp topp, vokalprestasjonen likeså og låten gir frysninger nedover ryggen når de høye notene nås. En solid start på albumet dette! Så følger et par låter som ikke helt klarer å gi meg frysninger på samme måte som de to første. «Touch The Sky» og «Gone» blir litt lettvektere og bremser litt av momentet som de to første bidro med.
Heldigvis henter albumet seg finfint inn igjen via låten «Just An Illusion», og her er pedalen trampet rett i metallet. Versene bygger seg fint opp til refrengene som virkelig løfter låten, og her er det vokalharmonier i beste Uriah Heep-ånd. Gitarspillet til Ken er litt råere her og det er en skikkelig hard rock-godbit for de av oss som liker det litt tyngre og råere – gitarsoloen mot slutten gir meg gåsehud!
Albumet avsluttes med låtene «The Future Looks Bright» og “Sun Goes Down”, som begge er blant de sterkeste på skiva. Jeg vil trekke fram «Sun Goes Down» for min egen del, og det er fordi jeg liker måten låten bygger seg opp på, og så kommer trommene inn og vokalen – så er vi på bortover motorveien i full fart. Refrenget gir meg litt sånn AC/DC-følelse, som jo aldri er feil, og dette blir et verdig punktum for et så absolutt godkjent album. Vi vet jo alle om det vanskelige andre-albumet, men jeg føler at Ken og hans Dojo har gjort en solid jobb her og kan være fornøyde med resultatet.
Når alt er sagt og skrevet så blir åpningslåten «I Wait For Nothing» albumets sterkeste låt, i min ydmyke mening. (Skiva kan du kjøpe direkte fra Ken Ingwersen selv på hans hjemmeside.)
4,5/6 | Glenn Knudsen
Utgivelsesdato 07.juni 2021