Fredag 16. august 2024
At Keane kan skrive flotte låter merket vi godt da debuten traff oss for tjue år siden. Mye av konsertrepertoaret var også fredag kveld orientert rundt nettopp «Hopes And Fears» (som for øvrig nylig ble pusset opp og utgitt på nytt). At Kean ikke lenger er et kjemperelevant band virket å bry dem mindre – det var et selvsikkert og imponerende solid band som stod på scenen. Mest imponerende var vokalist Tom Chaplin, hvis stemme fremstod presis, kraftig og klar gjennomgående. Chaplin fungerte også godt som frontmann, og både lyden og samspillet de fem medlemmene imellom satt utmerket.
Det er klart at når en del mennesker elsker en håndfull låter, men har null kjennskap til resten av repertoaret, hender det noe spesielt når favorittene spilles. Så skjedde naturligvis også da for eksempel «We Might As Well Be Strangers», «Bedshaped» og nevnte «Everybody`s Changing» og «This Is The Last Time» dukket opp. Med det sagt så syntes både band og publikum entusiastiske konserten gjennom.
Keane skal ha for både låtene og avleveringen denne fredagskvelden på Pstereo. Om ikke akkurat utfordrende, vilt og farlig, så i alle fall flott, konsist og gledelig. 5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Mali Gudmundsen