Peaceville
Å vurdere ferske Katatonia-skiver tett oppunder deadline er det nærmeste jeg kommer utøvelse av risikosport. Svenskene, som siden 2009s uovertrufne “Night Is The New Day” utelukkende har prestert høybårne tårepersefonogram, danner et moderne paradoks i så måte at bandets progressive lødigheter speiles i et harmonisk subtilt men komplekst tonespråk, snarere enn på rasende metrikkbrekknivå. Skisserte egenskap gjør at platene deres fremstår kjedelige og ubevegelige for bortimot alle som ikke evner å absorbere anliggendet; samstundes borger forholdet for at de fleste Katatonia-utgivelsene etter 1998s “Discouraged Ones” forlanger mye lyttetid om man skal lodde dybden av harmoniske bevegelser. “City Burials” utgjør således ingen diskografianomali, men faller stilistisk et sted mellom pop-symfoniske “Dead End Kings” og progressivt hardføre “The Fall Of Hearts”, dog med en slags karrieresynoptisk gehalt.
Årets albumsmaragd fra den resignerte tristesse-alléen intonerer usigelig vakkert med “Heart Set To Divide”, hvis åpningsstrofer tilkjennegir Jonas Renkses makeløse tonespråk, før Anders Nyströms besifrings-truende brytning danner opptakt til en metallisk shuffle som kombinerer de fleste elementer man elsker ved kvintetten, inklusive gråtkvalte melodilinjer og innfløkte komp. Alt av isende klaviatur og polyfon vokal sementerer komposisjonens rang som én av skivas høydepunkter. Til samme klubb eier også vakkert fengende “Behind The Blood”, stillfarne “Lacquer”, “Rein” og dynamiske “Flicker” medlemskap, for ikke å snakke om repertoarets suverene finale “Untrodden”, gitt overhendig rulletekstutgang. Mens noe av materiale faktisk knytter ad til “Tonight’s Decision” og “Last Fair Deal Gone Down”, utlegges andre stykker som nyere, fremtidsrettete amalgamer.
Få band av i dag disponerer like sterk identitet som Katatonia, og “City Burials” konstaterer at det svenske unikumet, etter ti strake år, fremdeles rangerer blant planetens aller beste rockeband. Det er lov å la seg imponere, trass i et par ørsmå plateforekomster på grensen til selvpastisj.
5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 24.april 2020