Man kan være sikker på flere ting selv under krisetilstander vi er midt oppe i om dagen – for eksempel at sommeren uansett kommer, det finnes alltid en bra serie på Netflix man enda ikke har sett – og Kari Rueslåtten lager alltid nydelige plater. Vi ble oppringt av selveste for litt info rundt sisteslippet “Sørgekåpe” – hennes første norskspråklige på 25 år pluss mye annet – deriblant litt nødvendig snakk rundt 3rd And The Mortal og enda mere til. Take it away Kari!
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Arild Juul
– Gratulerer med nok en knallfin plate!
– Tusen takk, så hyggelig! Jeg skjønte fort når jeg begynte å lage musikken at den kom til å bli litt annerledes enn de tre foregående platene. Det føltes litt nærmere meg, og kom til å ende opp mer akustisk enn vanlig.
– Ja, den er litt mer lavmælt enn hva vi er vant til?
– Ja, helt enig – lavmælt er et fint ord. Og da skjønte jeg samtidig at det måtte bli norske tekster denne gangen. Det kom helt naturlig og jeg følte at det kom til å forsterke det uttrykket jeg ville ha frem. Jeg synes også at det er vanskeligere å skrive på norsk enn engelsk så det ble samtidig en utfordring overfor meg selv. Engelsk ligger mye lettere for meg ettersom jeg både er vant til å skrive tekster på engelsk, men norsk føles mer personlig og “in your face” for å si det på godt norsk. Samtidig finnes det langt mer å velge mellom når du skriver engelsk – taster du inn et adjektiv kommer det mange varianter mens det nesten ikke finnes noen alternativer på norsk. Plutselig forstår jo også barna og foreldrene mine hva jeg synger om også, så det er fint.
– Jeg har også sett at dine internasjonale tilhengere har gitt veldig positive tilbakemeldinger på tittelsporet som ble sluppet i forkant?
– Det stemmer, og det var jeg virkelig spent på; Hvordan vil de som hører på meg som ikke skjønner norsk reagere på dette? Derfor ble jeg veldig glad når jeg fikk så mye positivitet utenlands for “Sørgekåpe”, og det betydde mye for meg.
– I presseskrivet hang jeg meg opp i en spesifikk setning – nemlig “Følelsen man kan ha i ensomme timer der alle tanker blir blåst ut av proporsjoner”. Skremmende treffende i disse coronatider eller?
– Ja, det er sant – det tenkte jeg ikke på, haha! Men når det er sagt lever vi nå i en tid som ingen kunne ha sett for seg på noen som helst måte. Både tekstene og presseskrivet ble skrevet i lang tid før denne krisen traff, så det er nok helt tilfeldig. Plutselig får mange tekster og sanger en helt ny dimensjon og mening.
– Vi må snakke om et par låter jeg har notert meg på “Sørgekåpe”, deriblant “Øye For Øye”-sinnataggen som bryter med absolutt alt annet på skiva. Hva er bakgrunnen for denne, og hva handler den om?
– Den skulle bryte, det var hele poenget. Jeg er veldig glad i sagn og eventyr, folklore og historier og holder veldig kjært de få vi har her til lands om hvordan ting var før i tida. Så jeg tenkte å lage en sang om hevn og hvordan man fikk utløp for det på en helt annen måte enn hva vi har lov til i våre dager. Så det ble på en måte en anti-sang, en slags krigersang mot slutten. Akkurat dette fortalte jeg til Jostein (Ansnes) som har produsert skiva, men han ville ikke ha den med da han ikke syntes at den passet inn. Det er jo hele poenget med den, informerte jeg om og det er derfor den er med. Jeg ba han om å leke seg litt med den og se hva den kunne ende opp i, så han skulle tenke på det. Stedet vi spilte inn skiva på var en flott låve som var bygd om til et fantastisk musikkstudio, med mat i kjøleskapet på andre siden av gårdsplassen. Jeg hadde akkurat vært der og fått i meg litt mat da jeg hørte de holdt på med en dritkul låt og lurte på hva dette var, og da hadde Jostein gjort om idéen min til denne fantastiske låta som da til slutt endte opp på skiva – og det er jeg veldig glad for.
– Avslutteren “Storefjell” lover nesten en episk og storslått avslutning, men som aldri kommer så den ender på en måte litt ventende. Var dette noe dere diskuterte?
– Vi var fra starten av klare på at det skulle låte nært og ekte, ikke så mye klang med mye akustiske instrumenter. Men når det kom til akkurat “Storefjell” tenkte jeg at her kan vi slippe oss løs litt – helt riktig. Men da jeg sang inn refrenget ble det veldig sart, og det ble førende på hvordan den endte opp. Den handler om det indre, og vi alle var enige i om at det da ikke skulle bli noe storslått – men heller bare slutte egentlig.
– Du hadde et ganske langt opphold på ti år, men ble inspirert av Tuomas Holopainen i Nightwish til å starte opp igjen. Hva skjedde der og hvorfor sluttet du i utgangspunktet?
– Jeg visste ikke at det skulle bli sånn da, da jeg tok pausen. Jeg har helt siden starten vært veldig målbevisst og klar på at jeg skulle holde på med musikk, men noe skjedde der jeg fikk et slags metningspunkt og jeg kjente at jeg ville gjøre andre ting. Dette hadde også med at jeg begynte å bli klar for å få barn, og ville ha litt sikrere rammer. Derfor begynte jeg på utdanningen min på den tiden og ble helt oppslukt av det. Så da ble det ikke noe musikk for jeg tenkte at det ikke lot seg kombinere og var egentlig fornøyd med det. Men så får jeg da helt ut av det blå en telefon fra manageren til Nightwish som inviterer meg ned til konserten de hadde i byen noen dager senere. “Tuomas vil gjerne at du kommer på konserten for han vil snakke med deg” var vel ordlyden. Jeg tenkte ikke noe mer over det og hadde egentlig tenkt til å droppe det da mannen min fikk overtalt meg. Så vi dro og møtte de, og de var verdens hyggeligste folk. Så da Tuomas lurte på hvorfor jeg ikke holdt på med musikk noe mer fortalte jeg det at jeg hadde fått barn så det ikke lot seg gjøre. Da lo de godt rundt bordet og informerte meg om at det hadde de og, og det var slett ikke noe problem. Det gjorde noe med meg og lysten til å drive med musikk igjen.
– Det synes, for du har vel knapt vært mer produktiv som etter comebacket?
– Det er så sjukt, og helt riktig. Jeg tror det er som om jeg har samla opp under pausen uten å tenke på det, for når jeg først satt meg ned bare flommet det ut. Det er nesten som tida har stått stille og jeg alltid har gjort dette, bare mer enda mer glede enn på veldig lenge. Litt mer befriende, og tanken på at Tuomas var inspirert av oss når han starta Nightwish inspirerte han nå meg. Veldig hyggelig tanke og veldig fint. Han ble også mer på den første singelen min og spilte piano på en 3rd And The Moral-cover jeg hadde med.
– Dagjobben din er som faggruppeleder for kompetanse- og ledelseutvikling på NTNU; Dette høres ut som en rimelig massiv stilling, hvordan jonglerer du det med musikklivet?
– Nei, det kan du spørre om – jeg tar meg i å lure på det samme mange ganger. Men jeg tar ut mange permisjoner når det trengs og har en skikkelig fleksibel arbeidsgiver som gjør livet langt lettere. De kan jeg ikke få fremsnakket nok. Samtidig så får jeg en ekstra energi når jeg står midt oppe i det, så det får meg igjennom begge deler – selv om det nok blir litt lite søvn til tider. Men det er ikke noe alternativ sånn jeg ser det, for det er lite inntekt i musikklivet om dagen så da er det betryggende å vite at jeg ikke er avhengig av å tjene penger der.
– Jeg ser for meg at det nok kan være litt befriende og inspirerende å ikke ha det presset over musikken også, at det ikke er det som betaler regningene?
– Helt klart, og ikke minst å slippe alle reisedøgn man da må ha ettersom det er konsertbiten som gir mest inntekt. Det er veldig godt å få være mye mere hjemme, også har jeg samtidig en veldig spennende jobb da. Det må også nevnes.
– Etter en meget lang og innholdsrik karriere vil jeg tippe du har mange høydepunkter, jeg vil tippe oppvarmingsjobben til a-ha på Sverresborg er en av dem?
– Det har du helt rett i, det var virkelig et moment. Det var fullt av folk, og de fulgte med på hva vi gjorde – noe som ikke alltid skjer på oppvarmingsjobber. Publikum var veldig med og skapte stor stemning for oss, og det var helt magisk. Såpass magisk at Jostein, som alltid er med på alle konsertene mine, spurte meg om vi ikke skulle stoppe da, haha! Men jeg kan også trekke frem et annet veldig spesielt øyeblikk, nemlig når vi skulle til Sør-Amerika på turné med The Sirens (sammen med Anneke Van Giersbergen fra The Gathering og Liv Kristine Espenæs Krull fra Theatre Of Tragedy og Leaves’ Eyes). Der hadde jeg aldri vært før, men hadde fått med meg bra respons derifra på diverse sosiale medier i form av likes og hyggelige kommentarer fra Mexico, Chile og Argentina blant annet. Men jeg tenkte aldri på det som virkelig hvis du skjønner ettersom jeg da ikke hadde fysisk vært der. Så da skulle vi på denne turnéen og skulle møtes i Mexico, men flyet jeg skulle ta fra Oslo til München lettet aldri fordi det var for mye snø så jeg kom ikke frem og da jeg først kom frem var alt stengt og flyet jeg skulle ha tatt derifra til Mexico hadde reist for lenge siden.
– Jeg kjenner panikken spre seg i en kropp som er avhengig å være tilstede i timesvis før flyet skal boardes.
– Ikke sant, og du kan jo se for deg i tillegg at du er på vei mot selve Drømmen – som du da må innse ikke blir noe av. Men så klarte vi ved hjelp av Liv som snakker veldig bra tysk etter å ha levd der i såpass mange år å få plass på et fly dagen etter i stedet for to dager etter som Lufthansa i utgangspunktet fikk til. Så brått befinner jeg meg i Mexico City og det er rundt 40 minutter til konsertstart. Det kunne umulig gå tenkte jeg, men heldigvis fikk jeg enormt mye hjelp fra alle fra ansatte på flyplassen til de som fikk meg til konsertstedet – så jeg kom omsider frem og gikk omtrent rett ut på scenen. Og så kan alle tekstene! Fra både The Sirens og låtene jeg gjorde i gamle dager – og ikke bare er publikum med, de er helt med. Det var helt sinnsykt og jeg følte at jeg fløy. Mange hundre til stede som kunne alle tekstene, og det var noe jeg aldri kommer til å oppleve noe liknende av igjen.
– Til den motsatte enden; Har du noen lavpunkt i løpet av samme karriere?
– Ikke i den forstand, selv om det selvfølgelig har skjedd negative ting i løpet av alle årene også. Men jeg er ganske flink til å ikke dvele ved dårlige opplevelser – heller fokusere på de positive, som turen til Sør-Amerika. Jeg kan, men velger å legge det bak meg. Men lavpunkt ja, den så jeg ikke komme så den må jeg tenke litt på. På en måte var et helt åpenbart lavpunkt da det gikk opp for oss at vi ikke kom til å selge CDer lenger. Da var jeg signert på et svensk selskap, og min kontaktperson ringte meg og sa de ikke ante hva de kom til å gjøre fremover. I utgangspunktet synes jeg det var spennende med strømming, for det var noe nytt og annet. Men det sendte sjokkbølger til omtrent alle små selskaper, selvsagt de største og – men spesielt de mindre fikk det hardt. Det var på en måte en kollektiv sorg som vi ikke visste hvordan vi kom til å håndtere. Det er nok det som sitter igjen aller mest. Men for å snu på det så har jo samtidig strømmetjenesten nå fungert optimalt for artister som meg som har noen fans i mange land, plutselig har man et eget samfunn der man kan møtes og få folk nærmere på en helt annen måte enn før. Så nå vil jeg ikke ha det på noen som helst annen måte, selv om inntektsgrunnlaget er et helt annet. Men jeg trykker enda opp både CDer og vinyler for det finnes heldigvis fortsatt folk som meg som liker å titte i booklet’en for å se hvem som har spilt og skrevet musikken. Det er kjempefint at vinylen har fått et lite comeback i det siste.
– For å ta oss helt tilbake til start så startet du opp i ikke ukjente band som 3rd And The Mortal og Israelvis. Er den erfaringen noe du vil si du fortsatt har med deg i dag?
– Ja, det vil jeg si. Det var med å forme veldig mye av startpunktet, og jeg tenker at jeg forstatt gjør mye av det samme i dag. Jeg har fortsatt med mye 3rd And The Mortals-låter når jeg spiller live, og jeg blir spurt veldig mye om det fra fans som har fulgt musikken min helt siden den gang. Det synes jeg er utrolig stas. Det er stort at jeg har fått vært med på det, og jeg føler at det er generelt dypt musikkinteresserte folk som hører på den type musikk – som prog og metall.
– Kan du fortelle meg hva 3rd And The Mortal egentlig betyr? Det har jeg lurt på siden 90-tallet.
– Nei du, det er en hemmelighet, haha!
– Fillern. Hva hvis du får tilbudet om en gjenforening, kunne det ha vært interessant?
– Det er jo noe som vil har lekt med tanken på flere ganger ja, så man skal aldri si aldri. Den kan fort skje en gang, og flere av de som var med i 3rd And The Mortal er jo fortsatt aktive musikere. Det hadde vært artig, for de årene er unektelig en fin tid av livet mitt. Vi har dog ingen direkte planer, men aldri si aldri.
– Da fikk jeg overskriften min: “3rd And The Mortal er tilbake!”!
– Haha! Da tror jeg nok folk blir skuffet dessverre.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2020