Napalm Records
Kamelot har ikke for vane å spy ut utgivelser og det har gått hele tre år siden «Haven». Så hva har gjengen bedrevet nede i solfylte Florida? Joda, de har snekret sammen et album som rett og slett låter grisefett.
Resepten er den samme som på foregående utgivelser, nemlig melodiøs power metal med småprogressive elementer innbakt, akkurat som en god Calzone. Men det som skiller albumet fra «Haven» og som gjør «The Shadow Theory» hakket hvassere er et noe røffere og tyngre sound. Thomas Youngbloods gitarer ligger langt fremme i lydbildet og skjærer igjennom som varm kniv i smør. Produsent Sascha Paeth har virkelig gjort en strålende jobb bak miksebordet.
Undertegnede skal ærlig innrømme at forventningene til dette albumet var relativt lave, men det er desto bedre å bli positivt overrasket. Kamelot har klart å videreutvikle seg, noe som er godt gjort etter tolv album. Noe av æren skal utvilsomt gullstrupen fra Sverige, Tommy Karevik, ha. Ikke bare har han en finger med i spillet når det kommer til låtskriving og produksjon, men han har en fantastisk stemme med et allsidig register. Noe han selvfølgelig har bevist tidligere både med Kamelot og Seventh Wonder. Nykommeren Johan Nunez (Firewind, Gus G) på trommer tilfører også bandet en ny dynamikk, og det er helt tydelig at dette har vært en aldri så liten vitamininnsprøytning.
Låtstrukturen på albumet er oppskriftsmessig og variert, alt fra det ultrapompøse til sukkersøte ballader, slik som «In Twilight Hours». Albumets høydepunkter kommer derimot med de tyngre låtene «Phantom Divine», «Ravenlight» og ikke minst det absolutte høydepunktet i låta «Kevlar Skin».
Kamelot har definitivt levert ett av sine sterkeste album på mange år, og for de som fortsatt savner Roy Khan, er det på tide å kaste gamle minner på sjøen. «The Shadow Theory» er rett og slett et knallsterkt album som knuser det meste annet innen genren til støv.
5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato: 06.04.2018