Fredag 24. mars 2017
Mye mulig den eneste mannen i live som har tatt over mikrofonen etter storheter som Ian Gillan, Dio og David Coverdale og faktisk fått det til gjestet Oslo denne tidlige vårkvelden for å gi oss en liten roadtrip ned Memory Lane med gamle hardrockslagere. Oslo-publikummet lot seg ikke be to ganger for å se sin gamle helt rocke brakka og fylte opp Hard Rock Cafe til randen.
Men leverte han? Å ja da, både Turner og band leverte en særdeles hyggelig aften hvor vi fikk både Rainbow- og Deep Purple-klassikere på rekke og rad, og så lenge de utføres bra kan rett og slett ikke konserten gå feil i mine øyne. Stemningen var høyt oppe til taket i store deler av konserten, og publikum virket meget fornøyde. Det er alltid gøy å se band utvise spilleglede – bassisten sto med et stort glis kvelden igjennom og det inntrykket fikk man av resten av bandet og. Joe Lynn flørtet akkurat helt passe med publikum mellom låtene uten at det ble for mye, og på kjøpet fikk vi noen Blackmore-historier også. Moro!
Ironisk nok ble mitt eget høydepunkt en låt Joe Lynn Turner opprinnelig ikke var med på, nemlig versjonen deres av «Highway Star», hvor de planka soloene til både nevnte Blackmore og Lord – akkurat sånn de må og skal spilles.
Alt i alt fikk jeg inntrykk av at samtlige tilstede hadde en virkelig trivelig kveld. Det var et livlig og engasjert publikum som bevitnet et band som låt meget bra med fin lyd, tross litt vel skarp gitar til tider, hvor hovedstjerna sang akkurat så bra som man forventet. En meget trivelig fredagskveld med andre ord. Velkommen tilbake Joe.
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Geir Kihle Hanssen
